Uke 36

Barnet er nå ca. 45 cm langt fra hodet til føttene og veier ca. 2,59 kilo i starten av uken og ca. 2,76 kilo i slutten.

Barnet lagrer nå fett til livet utenfor livmoren. Fosterbevegelsene kan endre karakter til å bli mer som knuffing. Du vil kanskje se en albue eller en hæl bulende ut av magen ‒ ja, man kan til og med komme til å se en hel fot!

Selv om barnet nå har mindre plass, skal du kjenne fosterbevegelser hver dag. Bevegelsene blir kanskje annerledes, men ikke mindre hyppige av den grunn. Det kan være lurt å lære seg barnets bevegelsesmønster – det gjør det lettere å registrere endringer. Stol på magefølelsen! Hvis det er noe som virker feil, er det bare å kontakte helsevesenet med en gang.

Barnet kan nå ha festet seg i bekkeninngangen, eller så er hodet fremdeles i bevegelse. Det er noe som kontrolleres ved hvert besøk hos jordmor/helsestasjonen mot slutten av graviditeten. En del barn fester seg ikke før veene er i gang, eller vannet går.

Dersom barnet ligger med stumpen ned – i såkalt seteleie – kan du få tilbud om å forsøke et vendingsforsøk på sykehuset. Hensikten med et vendingsforsøk er å få barnet til å legge seg med hodet vendt nedover – noe som avhengig av bekkenet ditt og hvordan barnets hode er konstruert, vil gjøre det lettere å føde. Som regel går det helt fint å føde i seteleie, men det er en større påkjenning for barnet. Så derfor kan det under slike fødsler bli besluttet å avbryte og ta keisersnitt isteden.

Hvis du takker ja til et vendingsforsøk, gjøres dette på sykehuset. Først får du et legemiddel som skal få livmoren, som jo er en muskel, til å slappe av. Så utføres vendingsforsøket av en fødselslege som klemmer på magen din i et forsøk på å få barnet til å stupe kråke og snu seg rundt.

Det er helt frivillig om du vil gjøre et vendingsforsøk eller ikke. I cirka 50 % av alle vendingsforsøk klarer man å få vendt barnet over til hodeleie.

Hvis det ikke går, må du ta stilling til om du vil føde i seteleie. Forutsetningen for det er at visse kriterier er oppfylt. Bekkenets dimensjoner kontrolleres ved hjelp av røntgen, og barnets vekt vurderes gjennom en ekstra ultralydundersøkelse.

Er bekkenet stort nok og barnet ikke veier for mye, samtidig som at du er motivert for å føde vaginalt, kan det planlegges for en vaginal setefødsel. Du får grundig informasjon om alt dette på sykehuset, og du kan også spørre jordmoren eller fastlegen om mer kunnskap, slik at du kan ta en velinformert valg.

Dersom kriteriene ikke er oppfylt, eller du ikke ønsker å føde vaginalt, planlegges det isteden et keisersnitt.

Det kan være vanskelig å sove, og du må kanskje snu deg ofte. Kan hende drømmer du også heftige og virkelighetstro drømmer. Det er mye som skal bearbeides i forkant av fødselen. Fortsett med å hvile så ofte du kan ‒ de siste ukene kan føles ekstra tunge og lange.

Det kan være ålreit å forberede seg til det nye familiemedlemmets ankomst ved å fylle fryseren med mat. Allerede nå kan du be venner og familie å ta med mat når de kommer på det første babybesøket, så slipper du/dere å passe både den nyfødte, storebror/-søster og drive cateringfirma på en og samme tid.

Det er også en god idé å senke kravene de første ukene med en nyfødt, særlig når dere allerede har flere barn i familien. De blir ofte litt ekstra turbo når det nye familiemedlemmet gjør sin entré og alle relasjonene skal redefineres. Noen opplever at det ikke er det barnet som er nærmest den nyfødte i alder, som reagerer kraftigst, men heller eldstemann. Gi barna tid, så kommer de til å venne seg til de nye konstellasjonene etter hvert!

Nå er det vanlig å treffe jordmor eller lege oftere for å kontrollere at både mor og barn har det bra. Det er viktig at du er involvert i disse beslutningene, slik at du kan være partnerens talerør under fødselen. Det er tross alt gjerne du som kjenner henne best.

Om dere vil sende fødselsbrev til fødeavdelingen, er tiden inne til å utforme det. Det å skrive fødselsbrevet sammen, kan være en god måte å få i gang dialogen rundt hva dere tenker rundt fødselen, for eksempel om det er en spesiell fødestilling eller en spesiell type smertelindring den vordende mammaen foretrekker.

Pass også på å ta bilder av den store og fine magen, for snart er den en saga blott.