Barnet
Fra nå av måles ikke barnet lenger fra hode til stump (CRL), men fra hodet til føttene. I starten av denne uken er barnet ca. 14 cm langt fra hodet til føttene. Armer og ben er ferdigutviklet, og alle leddene fungerer.
Barnet kan nå til en viss grad koordinere bevegelsene sine, ettersom nervesystemet fungerer og musklene svarer på hjernens signaler. Det er fullt av aktivitet i livmoren ‒ fosteret ruller rundt, sparker, slår kollbøtter, rynker på pannen, åpner og lukker munnen, og kan suge på tommelen. Det kan likevel være vanskelig å kjenne disse bevegelsene på dette stadiet, ettersom fostervannet har en dempende effekt.
Barnets hud er tynn, rødmusset og rynkete. Den er også dekket av det tynne, fjoneaktige lanugohåret. Når barnet blir født, er som regel lanugohåret nesten helt borte – men det kan være litt igjen på ryggen og skuldrene.
Underhudsfettet begynner å dannes. Dette kalles gjerne for brunt fettvev og hjelper barnet med å holde varmen når det blir født. Også barnets negler er nå under utvikling.
Mamma
Når du allerede har født barn tidligere, er det ikke uvanlig at du begynner å kjenne babyen røre på seg tidligere denne gangen. Kanskje har du allerede kjent den der første lille "kilingen" som føles så spesielt. Hvis moderkaken din, eller placenta som det kalles på medisinspråk, ligger i fremre vegg (bak navlen), kan det hende at det drøyer litt før du kjenner at babyen beveger seg. Plasseringen av moderkaken er en av tingene som blir sjekket under rutineultralydet i uke 18-20.
Braxton Hicks Livmoren din kan ha begynt å trene seg opp til å føde barn igjen og du kan merke at den blir stram og trekker seg sammen innimellom, det kalles Braxton Hicks-kontraksjoner. Så lenge det ikke gjør vondt er det helt ufarlig. Hvis det er smertefullt, bør du snakke med jordmoren eller lege. Noen ganger kan økende sammentrekninger være et tidlig tegn på urinveisinfeksjon som i så fall trenger å behandles med antibiotika. Dette sjekkes med en enkel urinprøve.
Partner
Fremdeles er det en god stund til barnet kommer, men det kan være en god idé å begynne så smått å tenke på og prate om hvilke forventninger dere har til tiden etter fødselen. Det å bli foreldre er selvsagt forbundet med mye glede, men også med utfordringer, og i forholdet kan det for eksempel oppstå konflikter om hvordan dere skal ta dere av barnet, eller om hvordan hjemmets gjøremål skal fordeles.
En måte å få i gang kommunikasjonen og bli enige på er at dere begge skriver opp hvordan døgnet ser ut for dere i dag, time for time. Deretter ser dere for dere hvordan tilværelsen kan komme til å bli etter at barnet har kommet, i form av hvordan et typisk døgn vil kunne se ut, time for time. Sammenlign døgnene deres, og snakk om det som eventuelt er ulikt.
