Barnet
Fra nå av måles ikke barnet lenger fra hode til stump (CRL), men fra hodet til føttene. I starten av denne uken er barnet ca. 14 cm langt fra hodet til føttene. Armer og ben er ferdigutviklet, og alle leddene fungerer.
Barnet kan nå til en viss grad koordinere bevegelsene sine, ettersom nervesystemet fungerer og musklene svarer på hjernens signaler. Det er fullt av aktivitet i livmoren ‒ fosteret ruller rundt, sparker, slår kollbøtter, rynker på pannen, åpner og lukker munnen, og kan suge på tommelen. Det kan likevel være vanskelig å kjenne disse bevegelsene på dette stadiet, ettersom fostervannet har en dempende effekt.
Barnets hud er tynn, rødmusset og rynkete. Den er også dekket av det tynne, fjoneaktige lanugohåret. Når barnet blir født, er som regel lanugohåret nesten helt borte – men det kan være litt igjen på ryggen og skuldrene.
Underhudsfettet begynner å dannes. Dette kalles gjerne for brunt fettvev og hjelper barnet med å holde varmen når det blir født. Også barnets negler er nå under utvikling.
Mamma
Opplever du iblant spenninger i livmoren og at den trekker seg sammen? Dette kalles Braxton Hicks-kontraksjoner eller kynnere. Disse kontraksjonene eller kynnerne er tegn på at livmoren trener seg opp til fødselen. Så lenge det ikke gjør vondt, er det helt ufarlig. Hvis du har vondt, bør du prate med helsestasjonen eller fastlegen om det. Stadig sterkere kynnere kan være et tegn på begynnende urinveisinfeksjon, som i så fall må behandles med antibiotika. Det kan testes for med en enkel urinprøve.
Råmelk, eller såkalt kolostrum, kan begynne å produseres allerede nå. Det er en klar væske som kan komme ut fra brystene når du klemmer på dem. Råmelk er barnets første mat rett etter fødselen, før den modne melken kommer rundt døgn 3–4. Så lenge du er gravid, er det bare råmelk som produseres i brystene. Det er ikke slik at du går tom for melk hvis det lekker før barnet er født. Råmelken er svært næringsrik, har høyt proteinnivå og inneholder dessuten ulike antistoffer. Disse antistoffene kan gi barnet en viss beskyttelse mot infeksjon. Det er med andre ord rene supermaten!
Studier har vist at dersom mor har god kunnskap om amming før barnet blir født, økes sjansene for en god start på ammingen. I artiklene under kan du lese mer om hvordan du kan forberede deg til ammingen allerede under graviditeten.
Dessuten er ammehjelpen.no et bra nettsted med alt du trenger av informasjon om amming.
Blodsukkerverdien din sjekkes ved innskriving og igjen ved flere av besøkene på helsestasjonen. Definisjonen på svangerskapsdiabetes er at du har for høyt blodsukker. Som regel merker du ikke dette selv, men det oppdages ved en rutinekontroll på helsestasjonen.
Hvis du har mistanke om svangerskapsdiabetes eller har forhøyet blodsukker (glukose) i blodet, må du ta en såkalt glukosebelastningsprøve på helsestasjonen for å stille en diagnose. Glukosebelastningsprøve for gravide med risiko for svangerskapsdiabetes gjøres i uke 24.
Svangerskapsdiabetes kan i det fleste tilfeller forebygges og behandles med godt kosthold og mosjon. Hvis du lurer på noe rundt dette temaet eller er bekymret for at du er i risikosonen, anbefaler vi deg å snakke med helsestasjonen eller fastlegen om dette.
Partner
Fremdeles er det en god stund til barnet kommer, men det kan være en god idé å begynne så smått å tenke på og prate om hvilke forventninger dere har til tiden etter fødselen. Det å bli foreldre er selvsagt forbundet med mye glede, men også med utfordringer, og i forholdet kan det for eksempel oppstå konflikter om hvordan dere skal ta dere av barnet, eller om hvordan hjemmets gjøremål skal fordeles.
En måte å få i gang kommunikasjonen og bli enige på er at dere begge skriver opp hvordan døgnet ser ut for dere i dag, time for time. Deretter ser dere for dere hvordan tilværelsen kan komme til å bli etter at barnet har kommet, i form av hvordan et typisk døgn vil kunne se ut, time for time. Sammenlign døgnene deres, og snakk om det som eventuelt er ulikt.
