Barnet
Barnet er nå ca. 8 cm langt fra hode til stump. Fostervannet som barnet ligger i, leder lyd, så etter hvert vil barnet begynne å oppfatte morens stemme og hjerteslag.
Både hårene på hodet og øyebrynene blir nå grovere. Har barnet anlegg for mørkt hår, begynner pigmentcellene i hårsekkene å produsere svart pigment.
Barnets ribbein, blodårer og netthinner synes tydelig gjennom den løvtynne huden. Huden begynner å dekkes av lanugohår – noen meget fine hårstrå som hjelper barnet med å regulere kroppstemperaturen. Kroppsbehåringen følger mønsteret på huden og danner former som ser ut som fingeravtrykk, over hele kroppen.
Mamma
Nå har du beveget deg inn i andre del av svangerskapet – det andre trimesteret. Graviditetskvalmen pleier for de aller fleste å ha avtatt nå. Kanskje du til og med begynner å føle deg ordentlig bra igjen? Det er flott i så fall!
100 gylne dager Mange opplever det andre trimesteret som den aller beste delen av graviditeten og iblant blir denne perioden kalt de "100 gylne dagene". Hvis du fortsatt føler deg kvalm eller har andre plager, kan dagene kanskje kjennes alt annet enn gylne. Det å skulle få barn er ikke rettferdig; for noen er det fantastisk og for andre stikk motsatt, og ingen graviditet er lik en annen.
Føler du deg veldig gravid? Når du har ventet barn før, er det vanlig at du allerede nå kan føle deg "ordentlig" gravid. Mange opplever også at det blir litt tyngre og litt mer slitsomt for hver gang man er gravid. Har man flere barn hjemme fra før, blir det også vanskeligere å få mulighet til hvile og restitusjon. Kanskje finnes det muligheter for mer hjelp og avløsning fra venner og familie i denne tiden?
Graviditetssymptomer Det skjer en hel masse i kroppen og hjertet ditt har nå 20 % høyere kapasitet enn når du ikke er gravid – alt for å takle det økte behovet for oksygen til deg og barnet. Hjertet ditt slår også litt raskere enn vanlig, fra rundt 70-75 slag i minuttet før du ble gravid, til cirka 85-90 slag i minuttet mot slutten av svangerskapet. Blodvolumet fortsetter å øke gjennom hele graviditeten. Dette kan gjøre at du føler deg litt mer andpusten enn vanlig.
Å føle seg andpusten eller "andfådd", som om man skulle ha riktig dårlig kondisjon, er noe mange opplever når de er gravide. Belastningen på alle organer øker på grunn av graviditeten, din kropp er jo tross alt i ferd med å skape et nytt lite menneske! Under graviditeten produseres minst en liter ekstra blod som gjør at hjertet må arbeide raskere for å pumpe rundt blodet i kroppen din, noe som igjen gir en økt puls. En høyere puls betyr at du trenger å puste litt raskere.
Barnet trenger oksygen En annen grunn til andpustenheten er at barnet ditt i livmoren trenger oksygen. Oksygenet til barnet går via blodet ditt til morkaken, placenta, der det "leveres". Der henter barnets blodomløp opp nytt oksygen som gjennom navlestrengen føres til barnet. Det hele er uhyre smart tenkt ut.
Føler du deg overdrevet andpusten bør du snakke med din jordmor eller lege slik at de kan avgjøre om du bør komme på besøk for å utelukke at andpustenheten ikke skyldes noe annet.
Den økte blodvolumen gjør også at du produserer mer urin enn du vanligvis gjør, og du trenger å gå på toalettet ofte.
Et ekstra mellommåltid Nå trenger kroppen din mer energi for å klare alt som foregår. Anbefalingen er at du under det andre trimesteret trenger å spise et ekstra mellommåltid tilsvarende en brødskive, en frukt og et glass melk eller en usøtet og vitaminberiket havre- eller soyadrikk hver dag. I det tredje trimesteret trengs det litt mer energi.
Hvis du venter tvillinger Man deler inn tvillinggraviditeter i tre forskjellige kategorier, disse har med fosterhinnene å gjøre:
- Dichoriotisk diamniotisk/DCDA (cirka 70 %) kan være både eneggede eller toeggede tvillinger. Barna har hver sin unike hinnesekk.
- Monokoriotisk diamniotisk/DAMC (cirka 30 %) alltid eneggede tvillinger. Barna har sin egen amnionsekk men deler den ytre korionsækk.
- Monokoriotisk monoamniotisk/MCMA (1 %) alltid eneggede tvillingar. Barna ligger i samme hinnsekkene, deler altså både korion- og amnionsække og fødes alltid med keisersnitt som er planlagt til uke 32–33 for å redusere risikoen for komplikasjoner.
