Uke 12

Barnet er nå ca. 4 cm langt fra hode til stump. Det begynner mer og mer å se ut som et lite menneske – hodet blir rundere i formen, skjelettet blir hardere, og fingre og tær har delt seg. Barnet beveger seg stadig mer i livmoren, og det kan smile, rynke pannen og suge på tommelen.

Barnet kan nå også svelge fostervann.

Fordøyelsessystemet klarer å nyttiggjøre seg av sukker (glukose), og navlestrengen frakter næring og avfallsstoffer mellom morkaken og barnet. Alt mammaen spiser og drikker, går over til barnet via morkaken.

Nå begynner kvalmen å avta for mange, mens for andre kan den henge igjen i noen uker til. Når den avtar, kan det nesten føles som om man får livet tilbake – det er en av de mange små milepælene på veien mot å få møte det lille barnet du har i magen.

Den vanligste vektoppgangen til nå er ca. 1–5 kg, men hvis du har vært veldig plaget av kvalme og brekninger, kan du faktisk ha gått ned i vekt isteden. Dette er vanligvis ikke noe du trenger å bekymre deg for – bare vei deg på helsestasjonen, og snakk med jordmor om det. Hvordan man går opp i vekt under graviditeten, er veldig individuelt. Blant årsakene til vektoppgangen er: at barnet vokser i livmoren, at morkaken vokser, økt brystvev, økt blodvolum og økt fettvev generelt i kroppen.

I denne perioden kan du også få tilbud om å ta en KUB-test. Tok du en slik test ved tidligere graviditeter? KUB-testen er helt frivillig. Det er en kombinert ultralyd og blodprøve som tas i slutten av første trimester, og som gjerne omtales som «tidlig ultralyd». KUB er en metode for risikoanalyse – det beregnes hvor stor eller liten sannsynlighet det er at fosteret har et kromosomavvik. Undersøkelsen gir med andre ord ikke noe svar på om barnet har et kromosomavvik eller ikke. Testen tilbys om du anses å ha økt risiko for å få et foster med kromosomavvik – for eksempel hvis du er over 35 år, eller hvis det finnes en annen særskilt grunn til økt risiko. Selve KUB-testen er risikofri for både mor og barn og helt frivillig. Dersom testen viser økt sannsynlighet, kan man gå videre og gjøre flere analyser: fostervannsprøve, morkakeprøve eller NIPT er da mulige alternativer.

NIPT-test er en annen type såkalt ikke-invasiv fosterdiagnostikk. Det betyr at testen ikke øker risikoen for spontanabort (noe som er tilfelle ved fostervannsprøve og morkakeprøve). NIPT er en vanlig blodprøve som det er mulig å ta fra uke 10+0, men den tas vanligvis i uke 12+0 (som også anbefales). Også denne testen skanner for kromosomavvik hos fosteret. Prøven er svært pålitelig hvis den ikke viser noen avvik, så da kan du føle deg trygg på resultatet.

Dersom prøven derimot skulle være positiv, altså slå ut for avvik, er imidlertid ikke resultatet like sikkert. Da kreves det ytterligere diagnostikk for å bekrefte eller avkrefte resultatet. Et prøveresultat som viser avvik, trenger altså ikke å bety at noe er feil.

Fosterdiagnostikk er alltid frivillig, og det er alltid en fordel å sette deg ordentlig inn i hva et prøvesvar med forhøyet risiko eventuelt innebærer, og hvordan du bør forholde deg til et slikt svar. Hvis du ikke har tilstrekkelig kunnskap om dette på forhånd, kan et resultat som viser forhøyet risiko, føre til mye uro, angst og spørsmål.

Alle gravide i Norge får tilbud om tidlig ultralyd/fosterdiagnostikk mellom uke 11-14, i tillegg til den «ordinære» ultralyden mellom uke 17-20. De over 35 år får i tillegg tilbud om utvidet fosterdiagnostikk, pga alder. Det får også de under 35 dersom funn/avvik/markører på tidlig ultralyd mellom uke 11-14.

Fosterdiagnostikk brukes for å få informasjon om fosterets helsetilstand eller genetiske egenskaper og er et tilbud til gravide som har økt risiko for å få et foster med alvorlig arvelig sykdom eller med utviklingsavvik.

En graviditet handler i stor grad om forandring – selvsagt kroppslig forandring, men også mentalt i form av følelser og tanker. I tillegg vil det som regel bli forandringer i hverdagen og forholdet. Kanskje vil du og den gravide partneren din kjenne dere igjen i disse ulike fasene:

Uke 4-6: Tiden da man etter hvert innser at mensen uteblir – og at dere skal få barn.

Uke 6-12: Den vordende mammaen føler seg gjerne dårlig, med kvalme og ømhet i brystene.

Uke 13-28: Den gylne mellomperioden i graviditeten.

Uke 29–40: Den siste tiden, når magen er stor. Det er fullt av følelser og forventninger, og dere gleder dere til å treffe barnet for første gang.

Kanskje har dere lyst til å skrive dagbok om graviditeten og opplevelsene deres? Det kan være hyggelig lesning i ettertid. Klikk på Dagbok/Bilder på startskjermen for å opprette en dagbok direkte i appen.