Det blir fort til at man som vordende forelder har mest fokus på fødselen man har foran seg. Men du er ikke i mål etter fødselen – den er snarere startskuddet for selve løpet. Sekundene etter fødselen begynner nemlig den nye tiden med barnet og dermed også ammingen, hvis du ønsker det. Her gjelder samme regler som før et maratonløp: Jo bedre forberedt du er til ammingen, desto bedre vil det gå. Har du bestemt deg for å full- eller delamme, blir neste steg å lære deg hvordan det nyfødte barnet ter seg rett etter fødselen, og hvordan du kan skape tilknytning til barnet for å komme godt i gang med ammingen.
De tre nøklene for en velfungerende amming
Det er tre viktige nøkler som har vist seg å ha avgjørende betydning for ammingen i det lange løp. Setter du deg inn i disse allerede mens du er gravid, vil du ha bedre forutsetninger for å lykkes med ammingen:
1) Ha hudkontakt med barnet hele tiden (se til at barnet har frie luftveier) La barnet ligge hud mot hud i bare bleien på magen din, nesten som en liten frosk. Sørg for frie luftveier (nesen skal være fri). Da kan barnet kjenne varmen fra kroppen din, høre hjerteslagene dine (som det har gjort under hele graviditeten) og kjenne duften din. En slik tett og uavbrutt kontakt rett etter fødselen, eller så snart som mulig, er positivt for ammingen. La barnet ligge til det tar puppen eller sovner. Hudkontakt som dette fremmer også samspillet mellom barnet og moren/medforelderen, har flere studier vist.
2) Stimuler brystene om barnet ikke vil ha dem ennå Et friskt barn med et fullgått svangerskap bak seg klarer seg uten brystmelk/råmelk det første døgnet. Men for å få i gang melkeproduksjonen, også om barnet ikke vil ha puppen ennå, kan du sette i gang med brystmelkstimulering ganske raskt etter fødselen. Det innebærer at du selv stimulerer brystene til å produsere mer melk. Det kalles brystmelkstimulering fordi det er vanlig at det i begynnelsen bare kommer noen få dråper eller ikke noe melk i det hele tatt. Dette er helt normalt, og ved å fortsette stimuleringen vil melkeproduksjonen komme raskere i gang og mengden melk øke. Utmelking og håndmelking er andre ord for det samme.
3) Barnets ni stadier til å begynne å die Mange friske barn med et fullgått svangerskap bak seg følger dette mønsteret de første timene etter fødselen, gitt at det ligger hud mot hud hos moren sin:
(1) Barnet skriker fødselsskriket. (2) Barnet slapper av og hviler etter fødselen. (3) Barnet våkner opp, titter, gjør små bevegelser med hodet, blunker og åpner øynene. (4) Barnet gjør slikke- og munnbevegelser, søke- og sugesignaler, beveger på hodet, gnir med hendene. (5) Deretter tar barnet en pause og hviler litt igjen. (6) Barnet nærmer seg brystet med korte krypende eller glidende bevegelser (ofte baklengs). (7) Barnet begynner nå å gjøre seg kjent med brystet. Det slikker på brystvorten og masserer brystet. Her gjelder det å være tålmodig og la barnet ta sin tid. Etter en stund begynner barnet nok en gang å kravle seg opp til brystet. Kanskje ligger barnet og titter litt på mamma før det (8) tar puppen og begynner å suge for deretter å (9) sovne.
Stadiene for å begynne å die kan være ganske så ulike fra barn til barn.