Under de ulike fasene av fødselen kan du ha ulike strategier for å takle smerten. Generelt sett kan du tenke som følger:
– Under latensfasen kan du velge å ignorere smerten – Når smerten tiltar, bør du kanskje gå over til å distrahere deg fra den. – Når det ikke lenger fungerer, kan det være til hjelp å akseptere smerten. – Mot slutten av åpningsfasen og frigjøringsfasen gjelder det å våge å møte smerten.
Når smerten tiltar, går mange i seg selv for å finne krefter til å håndtere den. Er smerten begripelig, blir den også mer håndterbar og kanskje til og med meningsfull. Det kan være du blir mer følelsesladet enn vanlig. Dette kan gi seg uttrykk på mange ulike måter – kanskje viser du en side av deg selv som partneren ikke tidligere har sett eller kjenner igjen. Det er også vanlig at alle sansene forsterkes, både berøring, hørsel, syn og lukt. Tidsperspektivet kan også bli forandret.
Noen kan reagere med oppgitthet når smertene blir for sterke, særlig i slutten av åpningsfasen. Da tar følelsene over, og frustrasjonen, trøttheten og en følelse av at «dette klarer jeg ikke» melder seg. Da er det viktig at du får mest mulig respekt og støtte fra folkene rundt deg. Du må bli tatt på alvor og få all den bekreftelsen og oppmuntringen du kan fra alle i rommet. Uansett hvordan du reagerer, er det viktig at de rundt respekterer din måte å uttrykke følelsene dine på, og viser deg tillit til at du kan føde barnet.
Du trenger energi og væske for å kunne håndtere smerten og konsentrasjonen. Også livmoren trenger energi for å takle den store jobben den har foran seg under fødselen. Det gjelder å innta passe mengder næring, helst med både salt og sukker, og maten bør være lettfordøyelig for at kroppen skal kunne dra best mulig nytte av den.
Kilder:
- Abascal, G., & Huss, M. S. (2018). Att föda. Bonnier Fakta.