Allerede i de første ukene etter unnfangelsen begynner hjernen å utvikle seg, og i den tredje uken av fosterlivet kan man se den strukturen som skal bli barnets hjerne. Fra den tiende uken av svangerskapet begynner nerveceller å dannes, og den prosessen varer i omtrent ti uker. Da er det skapt 100 milliarder nerveceller, like mange som babyen har når den blir født. Opp til toårsalderen fortsetter hjernen å produsere støtteceller, som er ti ganger flere enn nervecellene. I løpet av uke 12 og 24 flytter nervecellene seg til rett sted avhengig av hvilken funksjon cellene skal ha. Denne forflytningen er viktig for dannelsen av hjernebarken.
Nervecellenes funksjon er å motta, behandle og sende signaler. De kobles sammen i nettverk slik at sanseinntrykk registreres, minner lagres og handlinger utføres. Kontaktflaten mellom nervecellene der kommunikasjonen foregår, kalles for synapsen. Dannelsen av synapser akselererer etter uke 20, og frem til syvårsalderen dannes det én million synapser hvert sekund. Det dannes et overskudd av nerveceller og synapser, og de som ikke brukes, forsvinner. Femti prosent av hjernecellene forsvinner fra uke 25.
Hjernen trenger energi
Hos en nyfødt baby veier hjernen 350–400 gram, som tilsvarer 25 % av vekten til en voksen persons hjerne. Det kreves energi for å holde nervecellene i beredskap for å signalisere gjennom elektriske impulser. Støttecellene krever også mye energi, som også brukes til å tynne ut unødvendige hjernebaner og til å organisere nye nettverk. Mat, og spesielt riktig type mat, er derfor viktig for at hjernen skal ha energien den trenger for å utvikle seg til sitt fulle potensial.
Protein er viktig
Protein er nødvendig for cellenes struktur og for dannelsen av hormoner, enzymer og deler av immunsystemet. Overskuddsprotein bruker kroppen som energikilde. Proteiner finnes i nesten alle matvarer. Kjøtt, fisk, fjærfe, egg, melk og ost er kilder til protein av høy kvalitet. Viktige vegetabilske proteinkilder er havre, quinoa, erter, bønner og linser. Barn som spiser god og variert kost, får som regel nok protein.
Hjernen trenger omega-3-fettsyrer
Fett er en viktig energikilde, og det meste av fettet som trengs, kan dannes i kroppen fra karbohydrater og protein. Unntaket er fettsyrene omega-3 og omega-6, som er livsnødvendige – essensielle – og som må finnes i maten. De fleste får vanligvis i seg omega-6 uten å tenke over det. Omega-3 fettsyrer er viktige byggesteiner i hjernen og bra for eksempel for synets utvikling. Omega-3 finnes hovedsakelig i fet fisk, men også i rapsolje.
Velg riktig type karbohydrater
Karbohydrater er den største energikilden, og det meste av karbohydratene brytes ned til glukose, som er nødvendig for energi til muskler og hjerne. Karbohydratene som hovedsakelig trengs, kommer fra matvarer som ikke bare gir energi, men også andre viktige næringsstoffer. Grovbrød, havre, quinoa, rotfrukt, grønnsaker og frukt er eksempler på gode karbohydratkilder.
Hvis du som forelder er bekymret for om maten du gir barnet ditt, inneholder gode mengder av ting som proteiner og essensielt fett, er ett tips å se etter mat merket med "kilde til..." eller "rik på...". Da vet du at maten inneholder bra energi i gode mengder. All mat fra Alex&Phil har såkalte EU-godkjente helse- og ernæringspåstander, som er basert på et naturlig næringsinnhold fra ingrediensene og ikke fra tilsetningsstoffer.
En EU-godkjent ernærings- og helsepåstand for omega-3-fettsyrer på baksiden av Alex&Phils nype- og quinoasmoothie.
Kilder:
- Alex&Phil
- Livsmedelsverket: Absorption av järn från industritillverkade (berikade) grötar och vällingar
- Hjärnfonden: Det här händer i hjärnan under fostertiden.
- Livsmedelsverket: Bra mat för spädbarn under ett år.
- Livsmedelsverket: Bra mat för barn 0-5 år.
- Livsmedelsverket: Vegansk mat till barn.
- The First 1000 Days in the Nordic Countries: A Situation Analysis.
- Nordic Nutrition Recommendations 2012.
- Rikshandboken: Mat och dryck.