BBHJ-Maternity8 (5)

Likestilling og foreldrepermisjon

Foreldrepermisjon er en god ordning i vår del av verden, men man har ikke akkurat «fri» selv om man har fri fra jobben. For utenforstående kan det kanskje virke deilig og avslappende å «gå hjemme» med et barn eller to. Men de som har vært i situasjonen, vet at tempoet i foreldrepermisjonen ofte kan overstige arbeidslivets.

Innsikten om hvor hektisk hverdagen i foreldrepermisjon kan være, er ikke mulig å lese seg til eller bli fortalt av en halvfrustrert partner som ymter frempå at det hadde vært fint om middagen sto på bordet etter jobben. Det er derimot en innsikt som kommer med erfaring, det vil si ved å være i foreldrepermisjon selv. Delt foreldrepermisjon øker ikke bare den gjensidige forståelsen for hverandre, men også sannsynligheten for at man får flere barn og holder sammen. Dessuten gjør det naturligvis at begge knytter sterkere bånd til barna.

Men uansett hvor fint det å dele på permisjonen er i teorien, kan det likevel stikke i foreldrehjertet når dere skal bytte om. For den forelderen som har vært hjemme, kan det føles hardt å gå fra å være sammen med barnet hele tiden til å bare ses på kvelden og i helger. Og den forelderen som går over i permisjon, kan være bekymret over å skulle overta totalansvaret for et barn som ikke engang kan prate ennå. Det er derfor en god idé for alle parter at overgangen blir så myk som mulig. Hvis dere får den til å sammenfalle med en jule- eller sommerferie, blir overgangen mindre brå. Det er også mulig å gjøre om på det en periode ved at begge jobber halve dager, annenhver dag eller ved å trappe opp arbeidstiden gradvis. Men for at dette skal funke i arbeidslivet, kreves det fremsynthet og planlegging.

Samkjør rutiner og stell

For barnet er det en fordel om den som skal over i foreldrepermisjon, trapper opp ansvaret gradvis. Dersom barnet har en tendens til å ty mest til den som har vært hjemme, kan kanskje denne forelderen dra litt hjemmefra noen kvelder og helger. Det gjør det lettere for barnet og den andre forelderen å finne sine egne rutiner. Forsøk også å finne en ordning for hvordan dere gjør det med rutiner og stell. Skal hver og en ha sine egne rutiner med barnet, eller ønsker dere å finne en felles plattform? Selvsagt spiller også barnets personlighet inn her. Noen barn trenger tydeligere struktur for å trives, mens andre gjerne tar dagen som den kommer. Men på dette punktet kan det hende du blir overrasket! Selv om du selv har betraktet dine rutiner som livsviktige, vil barnet kanskje uten problemer tilpasse seg den andre forelderens rutiner i løpet av en ukes tid.

Prat også gjennom hva dere synes om informasjon og råd fra den forelderen som har vært hjemme først. For at informasjonen skal falle i god jord, kan det være lurt å innlede med «får jeg komme med et råd?». Husk også at alle er forskjellige. Noen liker bedre å spørre selv når de lurer på noe, mens andre foretrekker en lang liste med detaljerte instruksjoner.

I en spørreundersøkelse svarte foreldre som hadde vært i permisjon, at de absolutt ville anbefale andre å være det. Den positive innstillingen kom selvsagt ikke av alt husarbeidet som måtte gjøres, men at man fikk tilbringe verdifull tid med sitt eget lille barn. Det er herlig å være foreldre sammen også, men å være den barnet tyr til 50 ganger om dagen, treffer deg virkelig i hjertet.

Ingen modell passer for alle familier

Selv om dere er to og har ambisjon om likestilte foreldreroller, er det ikke sikkert at dere velger å dele foreldrepermisjonen. Mennesker og familier er forskjellige, og ingen modell passer for alle. Det er likevel mulig å fordele foreldreansvaret, slik at den arbeidende forelderen også får ta ansvar for barnet. Slike stunder hvor den arbeidende forelderen har hovedansvaret, er viktige for både barnet – som lærer seg å ty til begge foreldrene – og for den voksne, i og med at både selvtilliten som forelder og selve foreldrehjertet får vokse.

Er du aleneforelder, har du muligheten til å nyte hele foreldrepermisjonen selv. Men lengsel etter avlastning og andre inntrykk kan også dukke opp etter lang tid med aleneansvar. Da kan det være en fordel å finne avlastning i form av personer som kan bli vedvarende voksenpersoner i barnets liv. Kanskje blir det ikke den nære slektningen man hadde regnet med, men heller lærerstudenten i naboleiligheten. Det kan fungere akkurat like bra. Barn er heldigvis ikke så opptatt av biologiske bånd, så lenge de får tilfredsstilt behovene sine og blir overøst med kjærlighet.

Sources: - Bergström M., (2021) Lyhört föräldraskap. Bonnier Fakta - Bergström M., (2012) Att bli mamma. Tankar och känslor kring att vänta, föda och leva med barn. Bonnier Fakta