Først og fremst er det viktig å skille mellom såkalt melkestase og brystspreng, som er to helt forskjellige tilstander.
Melkestase
Dag 3–5 etter fødselen øker melkeproduksjonen i brystene. Når melken kommer, oppstår det som kalles melkestase. Lymfekjertler og lymfevev hovner opp, og både blodtilførselen og mengden brystmelk øker, noe som gjør brystene stramme og harde, og du kan også få klumper i dem. Når melkeproduksjonen er i gang, kan du praktisk talt kjenne melkekjertlene helt opp i armhulene. Dette er en normaltilstand, en positiv normaltilstand, for det betyr at den modne melken kommer. Ikke alle kjenner denne melkestasen, og for enkelte kommer melken uten at de kjenner noen stramming i brystene.
Under melkestase strammer det i begge brystene. De blir harde, ømme og rødlige. Det blir vanskelig for barnet å få et godt tak om brystet med munnen. I tillegg kan du få feber.
Dette kan du gjøre
Du kan hjelpe barnet med å få ordentlig tak i brystvorten ved å bruke Cottermans grep, eller du kan håndmelke litt forsiktig frem til barnet kommer i gang, for å lette litt på trykket.
Slik kan du lindre plagene
- Prøv med varme eller kulde på brystene (for eksempel i dusjen). Bruk det som er mest behagelig for deg.
- Hvil deg, kryp ned i sengen.
- Drikk mye, gjerne jus, varme drikker og smoothier med mye næring.
- Hvis du tåler ibuprofen, kan du ta det som smertestillende. Hvis ikke anbefales paracetamol. Følg doseringen på forpakningen.
Am ofte gjennom disse dagene. Hold barnet mye hud mot hud med frie luftveier, det bidrar til at oksytocinnivået i blodet øker, noe som stimulerer utdrivningsrefleksen (utdrivning av brystmelk). Du kan håndmelke forsiktig i en varm dusj. Du kan ikke pumpe bort melkestasen, men du kan lette litt på trykket.
Hormonene som gjør at du lett tar til tårene
I denne perioden, når melken kommer for fullt, herjes kroppen av hormoner, og da kan du fort bli ekstra følsom og ta lett til tårene. Det er oksytocin og prolaktin (de to ammehormonene) som når sin topp. Barnet vil gjerne ha puppen ofte. Am så ofte barnet vil. Tenk på det som at barnet ved å suge på puppen legger inn en bestilling på mer melk om et par dager. Vær litt ekstra snill med deg selv i denne perioden. Ta en dag av gangen.
Det går over
Det vil ikke være som dette i hele ammeperioden – melkestasen går som regel over etter 1–2 døgn. Etter det blir brystene myke igjen. Og da vil det bare være brystmelk i brystene.
Utelukk infeksjoner
Infeksjoner som urinveisinfeksjon, infeksjon i livmoren eller andre infeksjoner må utelukkes. Hvis du har nedsatt allmenntilstand eller føler deg syk, må du kontakte legevakten eller helsestasjonen.
Brystspreng
Brystspreng kan deles inn i bakteriell og inflammatorisk type. Bakteriell brystspreng kan begynne med et sår på brystvorten, som leder til at hudbakterier kommer inn i melkegangen (hvor de ikke skal være). Det blir altså en bakteriell infeksjon i brystet. Ved inflammatorisk brystspreng har én eller flere av melkegangene blitt tilstoppet på grunn av hevelser rundt dem, slik at melken ikke kommer frem. Det kjennes gjerne som en klump eller et hardt område i brystet. Iblant blir det med det, og det holder med å amme videre, så forsvinner klumpen av seg selv.
Men andre ganger kan det bli verre. Da kan du få ømme bryster og rødhet i området hvor brystsprenget sitter, og det kan gjøre vondt å amme. Høy feber forekommer også. Vanligvis oppstår disse plagene plutselig. Her kommer vi til å fokusere på inflammatorisk brystspreng, som er det vanligste.
Det er ulike årsaker til inflammatorisk brystspreng
- Barnet får ikke godt nok tak med munnen rundt brystvorten når du ammer.
- Barnet har av en eller annen grunn hatt en periode hvor det ikke har diet like aktivt eller kraftig, for eksempel på grunn av sykdom eller lengre opphold mellom ammingene.
- Du tar bort barnet fra brystet før det er ordentlig ferdig.
- Du bruker for tettsittende bh eller klær.
- Det har plutselig blitt stadig lenger mellom ammingene, fordi barnet sover lenger.
- Stress, trøtthet, smerte og uro kan også være årsaker til brystspreng, ettersom stresshormonene kan hemme oksytocinet og dermed også utdrivningsrefleksen.
Dette kan du gjøre
- Det første du må gjøre for å kunne ta tak i problemet, er å finne ut hva som er årsaken til brystsprenget. Ofte kan du få det til å gå over på egen hånd, men andre ganger må du søke hjelp.
- Behandlingen er å amme mye fra det brystet hvor du har brystspreng. Prøv å legge barnet slik at det har haken mot det området hvor brystsprenget sitter. Du kan forsiktig massere det området som er rødt/påvirket. Trom med fingrene, «spill piano» eller stryk fingrene forsiktig over det røde området og ned mot brystvorten – gjerne mens barnet dier.
- Dersom det gjør for vondt å amme, er det en fordel om du håndmelker eller pumper. Det kan imidlertid være greit å vite at barnet alltid vil få ut mer melk enn det du klarer på egen hånd gjennom å håndmelke eller bruke pumpe.
- Og ikke glem å amme fra det friske brystet også.
- Hvis det er behagelig med varme, kan du legge en hvetepute eller et varmt håndkle på brystet før ammingen. Det kan lindre smerten.
- Som behandling kan du dusje og håndmelke samtidig.
- Hvil mye.
- Drikk mye.
- Forsøk om mulig å finne roen i omgivelsene.
- Bruk smertestillende midler ved behov.
Andre infeksjoner og når du bør kontakte helsevesenet
Det er viktig å utelukke andre typer infeksjoner for å forsikre deg om at du ikke har urinveisinfeksjon, infeksjon i livmoren eller annet. Hvis du mistenker en infeksjon, må du kontakte helsevesenet med en gang. Dersom du får nedsatt allmenntilstand, skal du ringe 1177 for ytterligere råd.
Hvis du er gravid og får brystspreng som varer mer enn to døgn, skal du ringe helsestasjonen eller fastlegen. Du skal også alltid kontakte helsevesenet dersom du får brystspreng etter at du har sluttet å amme. Dersom en klump eller et hardt område på brystet ikke forsvinner i løpet av to måneder, skal du alltid kontakte lege på nytt.