Kroppen er i endring og påvirkes på ulike måter av hormoner når du venter barn. Disse endringene er nødvendige for at barnet i livmoren skal kunne vokse og utvikle seg. Men den endrede hormonbalansen kan være plagsom og påvirke deg som vordende mamma på ulike måter.
Noen gravide har ingen plager i det hele tatt, mens andre har plager som kommer og går. Andre igjen har plager gjennom hele graviditeten. Her får du en oversikt over de vanligste symptomene som de fleste kvinner opplever i løpet av graviditeten.
Kvalme
Kvalme er en svært vanlig plage. Det begynner som regel etter den fjerde uken, når graviditetshormonene skyter i været. Symptomene er oftest verst i uke 7–10, for deretter å avta i uke 12–14. Noen kjenner en lett kvalme, og da hovedsakelig på morgenen, mens andre har det virkelig ille og kanskje kaster opp flere ganger om dagen i en periode. Noen få fortsetter å være kvalme og kaste opp under hele graviditeten. Dette kalles ekstrem svangerskapskvalme eller hyperemesis gravidarum. Dersom du lider av ekstrem svangerskapskvalme og kaster opp mye, kan du måtte bli innlagt på sykehus for å få drypp. Snakk med jordmor eller lege om du har store plager.
Det kan være greit å vite at kroppen alltid sørger for at barnet får den næringen det trenger for å utvikle seg, så du behøver ikke å bekymre deg for at barnet tar skade av dine plager.
Det finnes ikke noe som garantert boter på kvalmen, men det finnes noen kjerringråd som er verdt å prøve. Dette har vist seg å kunne lindre plagene for mange kvinner:
- Dersom kvalmen er verst på morgenen, kan det hjelpe å spise litt før du står opp
- Spis små porsjoner ofte
- Unngå sterke lukter, ettersom de kan forsterke kvalmen
- Du kan prøve akupunktur, det er et alternativ som hjelper for en del.
Hvis du kaster opp, er det viktig å sørge for å drikke nok, slik at du unngår å bli dehydrert. Ta det også med ro og forsøk å unngå stress. Forhør deg alltid med lege eller jordmor før du tar medisiner mot svangerskapskvalme.
Trøtthet
Mange kvinner som venter barn, opplever en trøtthet som ikke har med søvnmangel å gjøre. Oftest er dette verst i starten av graviditeten når hormonendringene er størst. For å komme deg gjennom hverdagen og jobben i denne perioden kan det være nødvendig å legge inn noen hvilepauser i løpet av dagen.
For noen kan kombinasjonen av trøtthet og kvalme være meget plagsomt. Da kan det være en trøst å vite at den verste trøttheten pleier å gi seg og etterfølges av en piggere periode i løpet av det andre trimesteret. Mot slutten av graviditeten kommer trøttheten mer av den økte tyngden fra livmoren og at du kanskje våkner om nettene. I takt med at magen vokser, kan det nemlig bli en utfordring å finne behagelige sovestillinger.
Jernmangel kan være en annen årsak til trøtthet. Det kan du behandle ved å ta jerntilskudd.
Forstoppelse
Treg mage og forstoppelse er vanlige graviditetsplager. Det kommer av at tarmen utvides og arbeider langsommere på grunn av graviditetshormonet progesteron. Om du tar jerntilskudd under graviditeten, kan det også føre til treg mage. En fiberrik kost med mye grønnsaker og fullkorn kan hjelpe, men husk å drikke mye vann til. Mosjon i form av gåturer, vannaerobic, yoga eller dans kan også få tarmene i gang.
Halsbrann
Mange som venter barn, plages av sure oppstøt og halsbrann. Det skjer fordi muskler vi ikke kan styre med viljen, svekkes under graviditeten. Den øvre magemunnen er en sånn muskel. Den skal hindre surt innhold fra magesekken å komme opp i halsen. For å unngå eller lindre halsbrann kan det være lurt å avstå fra svært fet, krydret eller røkt mat. Kutt også ned på kaffeinntaket, og prøv å spise mindre, men hyppigere måltider. Unngå å ligge eller bøye deg forover rett etter et måltid. Det finnes også reseptfrie legemidler som kan hjelpe. Snakk med jordmor om syredempende legemidler som passer for deg som venter barn.
Vondt i ryggen
Når livmoren blir tyngre, økes belastningen på muskler, ledd og ligamenter, først og fremst i ryggen og bekkenet. Mange som venter barn, blir også fort mer svairygget når magen vokser, noe som betyr ekstra belastning på musklene i korsryggen. Du kan merke dette som en smerte i ryggen som blir verre mot slutten av graviditeten.
Hvis du har ryggplager, kan det være godt med noen små hvilepauser for å komme seg gjennom dagen. Det er ofte også godt å ligge på siden med bøyde bein, gjerne med en pute mellom knær og føtter. Mosjon og tilpasset trening kan forebygge ryggsmerter, for jo sterkere musklene er, desto bedre rustet er de for den økte belastningen.
Urinveisplager
Selv om du må stadige turer på toalettet, trenger ikke det være tegn på at noe er galt. Urinproduksjonen øker under graviditeten, og når livmoren vokser, presser den på urinblæren.
Når du venter barn, er risikoen for å få urinveisinfeksjon noe høyere enn ellers. En ubehandlet infeksjon kan gi for tidlige kynnere og i verste fall føre til at fødselen starter for tidlig. Det er derfor viktig å få riktig behandling ved en eventuell infeksjon. Ta kontakt med jordmor eller lege hvis du må ofte på do eller har svie eller smerter i nedre del av magen.
Problem med tennene
Under graviditeten svulmer slimhinnene i munnen opp, og spyttets egenskaper forandrer seg. Motstandsdyktigheten mot bakterieangrep svekkes også, noe som kan gjøre at du får lettere betennelser i tannkjøttet og hull i tennene. Et økt søtsug og hyppigere måltider (som ofte bedrer kvalmen) øker risikoen for karies ytterligere. Prøv derfor å stelle litt ekstra godt med munnen nå som du venter barn. Bruk en tannkrem med fluor, skyll gjerne også med fluor, og ikke glem tanntråden. Under graviditeten kan tannkjøttet lettere begynne å blø når du pusser tennene. Har du problemer med det, kan du prøve å børste litt mer forsiktig.
Hovne slimhinner
Under graviditeten øker blodmengden i kroppen, noe som gjør at slimhinnene svulmer opp, blir tykkere og kan begynne å blø lettere. Slimhinnene i nesen, munnen og underlivet påvirkes.
Du kan for eksempel lettere bli tett i nesen eller begynne å blø neseblod. Hvis du er tett i nesen, er det nesespray å få kjøpt som bare inneholder koksaltløsning. Det er et bedre alternativ enn vanlige reseptfrie nesedråper. Sistnevnte kan nemlig forverre problemene dersom de brukes i over en uke. Mange gravide har plager i flere måneder, og da er koksaltløsning å foretrekke (de andre dråpene er effektive ved for eksempel en kortere forkjølelse).
Som regel blir du tettere i nesen når du ligger, og det er vanlig å snorke mer under graviditeten. Legg deg gjerne til med noen ekstra puter hvis du sliter med snorking.
Hevelser i bein og føtter
Du kan lettere få hovne bein, føtter og hender når du venter barn. Det kommer av at det bindes opp mer væske i kroppen. Overskuddet samler seg nederst på armer og bein. Jo større magen blir, desto vanskeligere kan det bli å få på seg skoene eller ringen på fingeren. Symptomene blir ofte verre etter en lang arbeidsdag eller på sommeren når det er varmt ute. Du kan få hevelsen ned ved å bruke støttestrømper eller hvile med beina høyt. Hvis du bruker støttestrømper, er det lurt å ta dem på tidlig på morgenen før væsken har rukket å samle seg i beina.
Utflod
Det er vanlig med kraftig utflod under graviditeten. Dette kommer av at vevet i skjeden blir mer blodrikt og lettere avgir væske. Utfloden er hvitaktig og har ingen spesiell lukt. Problemer med kløe, svie eller illeluktende utflod kan derimot være et tegn på infeksjon. Hvis du har slike symptomer, bør du kontakte jordmor eller lege.
Søvnvansker
Nattesøvnen påvirkes gjerne i takt med at magen vokser, og mange gravide våkner ofte på natten og kan oppleve at dette tærer på kreftene. Det er vanlig at man må opp og tisse flere ganger om natten, og smerter i ryggen og bekkenet kan gjøre at du må skifte liggestilling noen ganger. Det som gjerne fungerer best, er å sove på siden. Legg deg til med mange puter, og sørg for å ha det tilstrekkelig svalt på soverommet. Dersom nattesøvnen påvirkes i stor grad, kan det hende du må ta deg en lur midt på dagen.
Blødninger
En blødning fra underlivet tidlig i graviditeten kan skape uro. Men mindre blødninger trenger ikke å være tegn på noe galt.
Det er flere årsaker til blødninger under graviditeten, for eksempel hovne slimhinner, at livmorstappen blør lettere, at morkaken ligger langt ned i livmoren (såkalt lavtliggende morkake), infeksjoner i skjeden eller spontanabort. De fleste spontanaborter inntreffer før uke 12, og noen har da ikke engang merket at de er gravide, men tolker i stedet blødningen som en vanlig menstruasjon.
Derimot skal du alltid søke hjelp om du har vondt i forbindelse med en blødning, eller om det er store mengder blod. Du bør også umiddelbart kontakte helsevesenet dersom du blør fra underlivet i den andre halvdelen av graviditeten.
Åreknuter
Graviditeten innebærer en ekstra belastning på venene i kroppen – årene som skal føre blodet tilbake til hjertet. Musklene i blodårene slapper nemlig av under graviditeten, og da utvides årene samtidig som at trykket på venene øker. En vene som har utvidet seg ekstra mye, kalles for en åreknute. Åreknuter er vanligst på beina/leggene, men forekommer også i underlivet.
Støttestrømper kan lindre symptomene ved at de bedrer blodsirkulasjonen i kroppen. Det kan også være fint å legge beina høyt på en stol eller en pute i sofaen, ettersom det forebygger hevelser og gjør at beina kjennes mindre tunge. Noen åreknuter forsvinner helt etter graviditeten.
Hemoroider
Hemoroider er en vanlig plage som kan være ubehagelig, men som oftest er ufarlig. Symptomet er blødninger, svie eller kløe rundt endetarmsåpningen. Forstoppelse under graviditeten forverrer ofte symptomene. Vask med vann etter toalettbesøk, og tørk så forsiktig av. Ved kraftige plager finnes det legemidler som kan lindre smerten og dempe kløen, men forhør deg alltid med en lege på forhånd.
Svimmelhet
Svimmelhet er vanlig, særlig i starten av graviditeten ettersom blodtrykket ofte synker i denne perioden. Det kommer dels av at blodet fortynnes, og dels av at hormonet progesteron får åreveggene til å slappe av. Hvis du har svært lavt blodtrykk, kan du føle deg svimmel – som regel når du reiser deg fort eller står oppreist i lengre perioder. Dersom du har jernmangel, kan dette også føre til svimmelhet. Da kan du bedre situasjonen ved å ta jerntilskudd.
Når du ligger på ryggen, kan du også bli svimmel og ør, ettersom den tunge livmoren da tynger ned og trykker på en stor vene som heter vena cava. Dette kalles for vena cava-syndrom og kan unngås ved å ikke ligge på ryggen.
Svangerskapsforgiftning
Under den andre halvdelen av graviditeten stiger blodtrykket igjen. Går det for mye opp, kan det være et tegn på svangerskapsforgiftning. Dette er ingen vanlig graviditetsplage, men likevel viktig å kjenne til. Svangerskapsforgiftning kan gi følgende symptomer:
- hodepine
- synsforandringer
- smerte under høyre ribbein
- kvalme og oppkast
- plutselig hevelser i hender, føtter eller ansikt
- generell sykdomsfølelse
Svangerskapsforgiftning kalles også for preeklampsi og innebærer at du blir overfølsom mot og reagerer på partikler fra barnet og morkaken. Det oppdages som regel ved en rutinekontroll av blodtrykket. De fleste kvinner som får svangerskapsforgiftning, får en form som kan behandles. Men noen må legges inn på sykehus. Kontakt derfor helsevesenet umiddelbart dersom du får ett eller flere av de ovennevnte symptomene.
Hudforandringer
Hudens elastisitet påvirkes av graviditetshormonene, og det er vanlig å få rosa, røde eller blåaktige striper i huden når den strekkes ut. Dette kalles for strekkmerker eller striae og opptrer oftest på magen, brystene og lårene. Strekkmerkene blekner etter fødselen og blir da mer sølvaktige i fargen, men de går som regel ikke helt bort. Du kan også få pigmentforandringer i huden under graviditeten, med brune flekker på ansiktet og kroppen. Soling innebærer en fare for økte pigmentforandringer, så vær forsiktig i solen og unngå for all del å bli brent.
Kilder:
- Myles, M.F., Marshall, J.E. & Raynor, M.D. (red.) (2014). Myles textbook for midwives. (16th edition). Edinburgh: Elsevier.