Nå er livmormunnen helt åpen, og barnets hode har vridd seg ned i fødselskanalen. Snart får du en følelse av å ville presse. Når barnets hode har lagt seg på plass mot bekkenbunnen, er tiden inne. Det skjer ved hjelp av pressrefleksen. Trykket mot endetarmen gjør at du ikke kan la være å presse. Jordmoren er med og veileder deg gjennom alt dette.
For førstegangsfødende regnes det som normalt at det tar to timer fra livmormunnen er helt åpen til barnets hode er på plass mot bekkenbunnen. Deretter tar det normalt én time å presse ut barnet. Har du født før, går det betydelig raskere. Da har de(n) første så å si banet vei for sitt nye søsken.
I denne fasen vil du trenge hjelp til å fokusere på pausene og finne hvile, selv om pausene nå bare er på ett eller noen få minutter. Det er nå vi gjerne hører de fødende si slikt som: «Dette kommer aldri til å gå, jeg vil hjem.» Da gjelder det å våge å ha troen – at barnet er på vei. Når pressriene tiltar og trykket mot endetarmen er som størst, er det ikke uvanlig at den fødende er overbevist om at hun både kommer til å bæsje på seg og at hele underlivet er i ferd med å revne. Mange har jo også vært bekymret for å få revninger i underlivet fra starten av, noe som er helt forståelig. Da kan det være godt å vite at det er jordmorens oppgave å gjøre alt for at revningen skal bli så liten som mulig.
I denne fasen, når barnet endelig skal ut, er kommunikasjonen og tilliten mellom jordmoren og deg av stor betydning. Jordmoren kommer til å veilede deg helt frem til barnet er ute, så du trenger ikke å bekymre deg for dette på forhånd. Partneren vil kanskje føle seg litt «utenfor» nå, men hans/hennes nærvær er likevel viktig for å gi deg en følelsesmessig trygghet.
Kilder:
- Abascal, G., & Huss, M. S. (2018). Att föda. Bonnier Fakta.