I de aller fleste tilfeller legger barnet seg med hodet ned i bekkenet en gang mellom uke 32–38. I uke 32–33 ligger omtrent 10 % av alle barn med rumpa ned, noe som kalles seteleie. Hvordan barnet ligger i livmoren er noe jordmor kontrollerer ved hvert besøk mot slutten av svangerskapet.
Selv om barnet ligger i seteleie i uke 32, kan det være godt å vite at de fleste barn snur seg av seg selv mot slutten av svangerskapet. Men noen ganger (hos cirka 3–5 %) ligger barnet fortsatt i seteleie også helt mot slutten. Da vil jordmor på svangerskapskontrollen bestille et såkalt vendingsforsøk, dersom du samtykker til det.
Når i svangerskapet gjøres ytre vending?
Hvis barnet ligger i seteleie rundt uke 36, vil du bli tilbudt et forsøk på ytre vending. Det gjøres vanligvis mellom uke 36–38. En ytre vending betyr at en lege på fødeavdelingen forsøker å snu barnet manuelt fra utsiden, med hendene på magen, slik at barnet kommer med hodet ned i bekkenet. Målet er rett og slett å få barnet til å “stupe kråke” korteste vei – og dette lykkes i omtrent halvparten av forsøkene. Jo tidligere man forsøker å vende, desto lettere er det ofte, men hvis det gjøres for tidlig, finnes det også en risiko for at barnet snur seg tilbake til seteleie. Noen barn er rett og slett bestemte fra starten.
Hvordan foregår et vendingsforsøk?
Først kjenner jordmor på magen din og gjør en såkalt ytre palpasjon for å vurdere hvordan barnet ligger. Deretter vil en lege også bruke ultralyd for å se på barnets leie, hvor morkaken ligger, og måle mengden fostervann. Barnets leie, morkakens plassering og hvor mye fostervann det er, påvirker både sjansen for å lykkes og eventuelle risikoer ved vendingsforsøket.
Deretter får du lagt inn en venekanyle (PVK), altså en tynn plastslange i en blodåre i hånden eller armen. Via den får du et legemiddel som gjør at livmoren slapper av. Dette kan gjøre at du føler deg skjelven, varm og får hjertebank. Noen synes slike bivirkninger er ubehagelige, og derfor kan det være fint å kjenne til dem på forhånd. De er helt ufarlige og går raskt over. Legen forsøker så, med hendene, å få barnet stupe kråke fremover. Det tar som regel bare noen minutter.
Etter vendingsforsøket kontrolleres barnets hjertelyd med CTG. Ofte får du også en ultralydundersøkelse før du reiser hjem, for å bekrefte at barnet fortsatt ligger med hodet ned.
Hvor lang tid tar et vendingsforsøk?
Selve forsøket tar bare noen minutter, men hele besøket med forberedelser og kontroller etterpå tar omtrent to timer.
Finnes det noen risiko ved ytre vending?
Komplikasjoner ved vendingsforsøk er uvanlig, men i sjeldne tilfeller kan det bli nødvendig med keisersnitt. Svært sjeldne komplikasjoner som kan oppstå, er at vannet går eller at morkaken løsner. Personalet er forberedt på dette, og du skal ha fått grundig informasjon før forsøket starter. Det er også derfor du ikke skal spise rett før vendingsforsøket, men faste.
Vending lykkes i cirka 50 % av forsøkene
Som nevnt lykkes vendingsforsøk i omtrent halvparten av tilfellene. Hvis det lykkes, fortsetter du med de vanlige kontrollene hos jordmor. Hvis det ikke lykkes, kan du få komme tilbake for et nytt forsøk – eller dere legger en plan for en eventuell vaginal fødsel i seteleie eller keisersnitt. Her er du med på å bestemme hvilken fødselsmåte som passer best for deg.
Kan jeg gjøre noe selv for at barnet skal snu seg med hodet ned?
Det finnes noen teknikker som sies å kunne bedre “forholdet” mellom morens kropp og barnets posisjon i bekkenet. Det finnes imidlertid ikke forskning som støtter at de virker, men noen kvinner opplever likevel at det har hjulpet. Det er ufarlig å prøve, men du bør unngå dem dersom du har noen av følgende symptomer eller tilstander:
- halsbrann
- grå stær
- høyt blodtrykk
- hjerte- og karsykdom
- polyhydramnion (for mye fostervann)
- gjennomgått en hofteoperasjon
- vaginal blødning
- opplever øvelsene som smertefulle eller ubehagelige
Rumpa i været
Den første øvelsen handler om å skape mer plass i bekkenet, slik at barnet lettere kan bevege seg. Start på gulvet og len deg frem til du hviler på albuene og underarmene. La hodet henge avslappet mellom armene. Plasser deretter knærne på en litt høyere flate – for eksempel en sofa, sengekant eller et par stabile puter – slik at rumpa kommer tydelig høyere enn hodet. Hold stillingen i ca. 1–2 minutter, og gjenta ved behov noen ganger om dagen. Avslutt hvis det gjør vondt eller føles ubehagelig.
Sideleie
Denne øvelsen kan bidra til mer bevegelighet i bekkenet. Legg deg på siden nær kanten av en seng eller sofa, slik at det øverste benet kan henge avslappet ned over kanten. Det nederste benet blir liggende på underlaget.
Prøv å holde hoftene rett over hverandre – det kan være lurt å ha noen sammen med deg som kan hjelpe til med å se at du ligger stabilt og komfortabelt. Ligg slik i ca. 5–10 minutter per side, gjerne én gang om dagen hvis det kjennes bra for deg. Avslutt hvis du får smerter eller ubehag.
Kilder: