Mødre har ammet i årtusener over hele verden. Vi har i dag mye kunnskap om amming, både gjennom vitenskapelige studier og velprøvd erfaring. Hvorvidt man ammer eller ikke, har imidlertid blitt et litt sensitivt og kontroversielt tema, ikke minst med alle de sosiale mediene som finnes.
Vi har laget denne Ammeguiden her i appen for at du skal kunne benytte deg av alt vi har av kunnskap om amming i dag, slik at deretter kan ta et veloverveid valg for deg og barnet. Det er også viktig å vite at du i Sverige har rett til å få individuell ammehjelp – på fødeavdelingen de sju første dagene etter fødselen, og deretter av en sykepleier på helsestasjonen. Flere steder i landet kan du også få hjelp på et ammemottak om du trenger mer støtte.
Du kan velge å fullamme, delamme eller ikke amme i det hele tatt (gi barnet morsmelkerstatning).
Prøv å komme til en beslutning som er riktig for deg. Hvis dere er to om dette, kan dere prate om hvordan dere ønsker å gjøre det, og søke støtte hos hverandre dersom noen i nær eller litt fjernere omgangskrets setter spørsmål ved valget deres (det har de ikke rett til å gjøre). Er du alenemor, kan det være fint å diskutere beslutningen med noen du stoler på. Det kan være lurt å tenke gjennom dette underveis i graviditeten, så vet du hvor du står når barnet kommer. Hvis du har bestemt deg for å amme, er det fint å begynne å forberede deg til ammingen allerede mens du går gravid. Det er imidlertid ikke alltid så lett å ta denne beslutningen, og da er det lov å vente til barnet kommer.
Kjekt å vite om amming
Enten du vet at du vil amme, eller ennå ikke har bestemt deg, finner du her viktig og praktisk informasjon som du bør kjenne til for å få til en velfungerende amming.
Barnet klarer seg på bare brystmelk og D-vitamindråper (og eventuelle medisiner) de første seks månedene.
Det er ikke alltid så lett å amme, og det er en fordel om du har forberedt deg mentalt og kjenner til hvordan kroppen din og et nyfødt barn ter seg rett etter fødselen og de første dagene deretter. Ammingen i de første dagene har stor betydning for hvordan det kommer til å fungere senere, og nettopp derfor er disse forberedelsene så viktige.
Det å holde barnet «hud mot hud» med frie luftveier rett etter fødselen og frem til barnet finner puppen og begynner å suge eller sovner, fremmer både tilknytningen mellom dere og den fremtidige ammingen.
Hvis barnet ikke vil ta puppen (babyen er kanskje trøtt og litt medtatt eller kvalm etter fødselen eller kan ha vondt i hodet etter å ha blitt tatt med sugekopp), kan du håndmelke/brystmelkstimulere. Det er en overlegen metode for å få i gang melkeproduksjonen. Studier har vist at om du håndmelker allerede de første timene etter fødselen, vil det gi deg store mengder brystmelk den fjerde dagen. Du kan se det som at du legger inn en bestilling på melk til senere.
Prøv gjerne å håndmelke allerede under graviditeten (etter uke 38), for å lære deg hvordan du gjør det og hvordan det kjennes. Det trenger ikke å komme en eneste dråpe melk når du håndmelker (verken under graviditeten eller senere). Du gjør det for å «bestille» brystmelk til senere. En del mødre får ut litt råmelk helt i begynnelsen, og de dråpene kan du i så fall gi til barnet.
Barnets adferd og evner – ni stadier til å begynne å die. Hvis du kjenner til disse stadiene, vil du kjenne igjen barnets adferdsmønster rett etter fødselen.
Det er forskjell fra mor til mor om man ammer på ett eller flere bryst under hver amming (flere bryst = at du bytter bryst 2–4 ganger under samme amming).
Det finnes også ulike ammestillinger du kan prøve. De aller fleste finner en/flere stillinger som passer for dem.
Det er først og fremst på grunn av graviditeten brystene forandrer seg – ikke på grunn av ammingen.
Det skal ikke gjøre vondt å amme, og da spiller det ingen rolle om det står helsepersonell ved siden av deg og sier at det ser bra ut – gjør det vondt, er det ikke greit. De første sugene barnet gjør, pleier å kunne gjøre vondt eller i det minste kjennes. Det er normalt, men deretter skal det ikke gjøre vondt. Kontakt fødeavdelingen eller helsestasjonen for å få hjelp dersom ammingen er smertefull.
Barnets pappa/medforelder er viktig for ammingen – så sørg for å involvere ham/henne i det. Studier har vist at støtte fra partneren har stor betydning for hvordan ammingen går.