I begynnelsen handler ammingen både om å bli kjent med barnet og å forstå når barnet er sultent eller mett. I tillegg dreier det seg om at du og barnet sammen skal utforske hva som fungerer for dere. Det kan være greit å prøve seg frem litt og gi det tid. Ved å lese om amming og hvordan det fungerer, kan prosessen bli enklere.
Det finnes visse mønster for hvordan utdrivningsrefleksen fungerer, hvordan nyfødte barn ter seg når de er sultne, og hva som skjer i kroppen din når melken begynner å komme. Når du vet mer om dette, får du også økt forståelse for hvordan kroppen din reagerer og barnet ter seg, noe som lettere vil kunne gjøre ammingen til en positiv opplevelse for dere begge.
Støtvis utdrivning av brystmelken
Hudkontakt med barnet kan hjelpe melkeproduksjonen i gang fordi det stimulerer til utskillelse av det melkeproduserende hormonet prolaktin i tillegg til hormonet oxytocin, som styrer utdrivningsrefleksen. Utdrivningsrefleksen setter i gang en utdrivning av melk fra brystet. Ikke alle kjenner utdrivningen, men du kan kanskje merke at barnet i perioder svelger fortere.
Når melkeproduksjonen er i gang, vil du merke at utdrivningsrefleksen kommer støtvis. Barnet suger, suger og svelger, suger, suger og svelger. Så suger barnet kanskje litt mindre aktivt en stund uten å svelge, og deretter følger en ny runde med utdrivningsrefleks der barnet suger mer aktivt igjen i samme rytme: suge, suge, svelge. Utdrivningsrefleksen hjelper altså til med å få melken ut av brystet. I begynnelsen kommer det råmelk, da synes det ikke alltid at barnet svelger.
Når melken kommer
Etter et par dager når melken kommer, kan brystene bli større, stramme, harde og røde. Det er normalt og kalles for brystspreng. Brystspreng starter ofte 2–4 dager etter fødselen, samtidig som at melkeproduksjonen går over i en ny fase. Råmelken skal endre seg til moden morsmelk. Da kan det imidlertid være vanskelig for barnet å få ordentlig tak i brystvorten. Det er ikke uvanlig at det har gått helt fint med ammingen på fødeavdelingen, og så skjer dette når dere kommer hjem. Da finnes det noe som kalles Cottermans grep (se bildet under) som hjelper deg å myke opp brystene litt for at barnet skal få ordentlig tak i brystvorten. Du kan også prøve å håndmelke litt for å lette på trykket i brystet. Det kan være greit å vite at det er like normalt om brystene ikke blir strammet når melken kommer.
Brystspreng er forbigående og kan vare ca. en uke.
Cottermans grep indebærer at man holder fingrene på det mørke området (areola) rundt brystvorten i cirka et minut. Det gjør at hevelsen legger seg, slik at barnet kan få et godt grep om brystvorten med munnen sin. Du kan pumpe ut litt melk med hånden for å "lette på trykket i brystet" - dette gjør at brøstet blir mykere, slik at barnet lettere får grep om brystvorten.
Lekkasje
Når det begynner å komme enda mer melk, er det vanlig at du lekker litt brystmelk. Når barnet suger på det ene brystet, kan det lekke melk fra det andre. Da kan du enten samle opp denne melken i en oppsamlingskopp (som du får på apoteket), eller du kan presse fingeren mot brystvorten en liten stund, så stopper det som regel. Det er ikke uvanlig å lekke mye på natten den første tiden og at det kan være vått av brystmelk i sengen når du våkner om morgenen. Da skal du vite at det ikke vil være slik under hele ammeperioden, men som regel bare i noen dager eller noen uker frem til melkeproduksjonen har stilt seg inn på riktig mengde.
Feber
Noen får også feber når melken kommer. Da er det viktig å utelukke eventuelle magesmerter (risiko for infeksjon i livmoren) eller symptomer i urinveiene (risiko for urinveisinfeksjon) i forbindelse med feberen. Dersom du ikke har andre symptomer enn det som er knyttet til brystene, skyldes feberen med all sannsynlighet melkeproduksjonen. Tåler du ibuprofen, er det førstevalget som febernedsettende i denne første tiden etter at barnet er født. Varme og kalde omslag kan lindre, men pass på at de ikke er for varme eller kalde slik at du skader deg.
Brystene blir mykere igjen
Grunnen til at brystene blir stramme når melken kommer rundt dag 3–5, er den økte mengden brystmelk, men også økt blodvolum, lymfekjertler og lymfevev. Selve hevelsen gir seg etter hvert. Da vil det bare være brystmelk igjen, og brystene kjennes betydelig mykere igjen. Så ikke bli urolig for at det skal komme mindre melk når brystene blir mykere etter et par dager – det gjør det ikke.