Ingenting er vel mer fantastisk enn det øyeblikket du får beskjed om at du skal bli forelder! Det du forhåpentligvis har ønsket, håpet på og jobbet for sammen med partneren din.
Samtidig kan beskjeden kjennes mer skremmende enn noen annen. Å bli forelder er en stor og livsavgjørende begivenhet. Som forelder kommer du til å følge et nytt menneskes utvikling og i lang tid være en av de viktigste personene i dette menneskets liv.
En omstilling å bli forelder
For noen føles foreldrerollen naturlig helt fra starten av. Men for de fleste er det en mer eller mindre stor omstilling å bli forelder. Og den pågår over tid, i takt med at barnet vokser og får nye behov. Hvor gammel man er når man får barn, kan også ha stor betydning for hvordan man ser på foreldrerollen og hvordan man blir som forelder.
Minner fra din egen barndom
I sammenheng med at man får barn, er det vanlig å tenke tilbake på sin egen barndom. Da kan det være lurt å prøve å huske på både det som var fint, og som man gjerne vil føre videre til sine egne barn, og det man ikke vil videreføre. Mange vordende foreldre synes også det er meningsfullt å tenke gjennom sitt eget verdisett og andre viktige spørsmål.
Snakk om forventninger
Det kan være lurt om du og partneren snakker sammen om hvilke forventninger dere har til hverandre som foreldre. Hvilket bilde har dere av mamma- og papparollen? Hvordan ser en familie ut for dere, og hvordan vil dere at familien deres skal fungere? Hva vil dere ta med dere fra familiene dere selv vokste opp i, og hva vil dere unngå å videreføre? Hvordan samarbeidet deres respektive foreldre? Hvordan vil dere gjøre det? Det kan også være fint å fundere over om det er noen andre viktige personer dere ønsker skal være delaktige i barnas liv, og i så fall hvem dette er. Er det noen dere ønsker å involvere ekstra mye og som dere kan få støtte og hjelp av?
Råd til deg som skal bli pappa/medforelder
Rollen som forelder kommer ikke av seg selv. Det er du selv som må legge føringer for hvordan den skal bli. Ellers risikerer du at andre bestemmer det for deg – og da blir det ikke på dine vilkår. Her følger 5 råd:
1. Velg å bli forelder
Som den personen som ikke venter barn og ikke skal føde eller amme, er det lett å havne utenfor. Det kan også være lett å overlate for mye av ansvaret til moren. Hvis du vil ha et godt forhold til barnet, må du jobbe for det. Du velger selv om du vil være delaktig eller stå utenfor. Du må selv ta steget og melde deg på. Valget er ditt.
2. Se ikke bare på hva foreldrepermisjonen koster, men også hva den er verdt
Av alle parameterne man legger inn i regnskapet, er ofte økonomien mest avgjørende. Hvem tjener mest, og hvem skal være hjemme? Det sies også at mange fedre/medforeldre først hører på hvordan partneren vil at de skal fordele foreldrepermisjonen, og deretter hører vi på hva sjefen sin synes. Til slutt tar de det som blir til overs – hvis det da i det hele tatt blir noe. Det er kanskje på tide å stille seg spørsmålet om hva man selv vil? Hva vinner du på å være hjemme med barnet?
3. Snakk med dine egne foreldre eller venner som har barn
Selvsagt kan du lese bøker og lete på nettet etter informasjon. Men ingenting er som en samtale under fire øyne med noen med erfaring. Da kan du stille spørsmål som går bak fasaden. Det kan være lærerikt å lytte til dem som ligger litt foran i terrenget og har skaffet seg erfaring. Gode råd og kunnskap gir innsikt. Ta med deg det du synes er bra, og blås i resten.
4. Snakk med partneren om forventninger
Snakk om både dine og partnerens forventninger til fødselen og foreldrelivet. Det er fort gjort å ha forventninger til hverandre uten at dere egentlig har spurt og lyttet. Vi kommer som regel fra familier med forskjellige skikker og tradisjoner som nå skal blandes sammen til en ny familie. Husk å fortelle hvordan du selv vil ha det, samtidig som at du lytter til partneren.
5. Ikke gå og bær på en sulten baby
Som pappa/medforelder må du iblant levere fra deg en skrikende, sulten baby til moren (om hun ammer), og da kan det føles litt frustrerende å ikke strekke til. Men du kan ikke amme. Gjør noe du kan i stedet. Ikke konkurrer om matingen når det ikke trengs. Gi heller barnet annen omsorg det trenger, slik som bleie- eller klesskift når den lille krabaten er mett og god. Hvis dere ikke ammer barnet, men isteden mater med tåteflaske, kan dere selvsagt dele likt på matingen.