Iblant tar livet en ny vending. Noe hender, og du merker at ingenting noensinne vil bli som før. Du treffer en partner, fullfører en utdannelse eller flytter til et nytt sted. Plutselig er du en annen og ser på livet med nye øyne. Men det aller mest omveltende er kanskje det du står overfor nå – å bli mamma.
For de fleste av oss er barn ingen selvfølgelig del av livet før vi får barn selv. Kanskje har du aldri engang holdt et nyfødt lite menneske. Og forberedelsene til foreldrelivet innbefatter ingen opptaksprøver, oppkjøringer eller eksamener. Noe begynner å gro i kroppen din, tar grep om tankene og følelsene dine og drar i gang en mental forandring hånd i hånd med den fysiske.
Kanskje er det barn nummer to eller tre du venter? Graviditeten er da kjent, og du har kontroll på det praktiske som bleieskift, raping og trøst. Likevel er det overveldende. Du skal bli kjent med et helt nytt menneske – og det med innsikten og erfaringen om hvor omveltende og betydningsfullt det hele er.
Det er uvant for oss å bare la livet fare uten å ta kommandoen. Vi vil jo helst ha kontroll, skaffe oss kunnskap og forberede oss til situasjonen. Men sånn er det ikke helt når man skal bli forelder. Uansett hvor mye vi leser, går på fødselsforberedende og følger med på barnets vekst, så skjer det viktigste likevel på et annet plan. Under graviditeten blir den fysiske tilpasningen tydelig. Vi må spise riktig, hvile mer og holde ut med kramper som vanligvis ikke er en del av hverdagen. Samtidig pågår den mentale omstillingen for fullt i hodet og hjertet. En psykologisk prosess som handler om å forberede seg til fødselen og møtet med det lille barnet.
Inspirasjon fra din egen barndom
For mange vordende foreldre blir nattens drømmer mer intensive og dreier seg om den store forandringen man står overfor. Tanker og minner fra egen barndom blir gjerne tydeligere – kanskje fordi den er vår største kilde til kunnskap om det å være barn. Evnen til å leve seg inn i livet som liten er et godt utgangspunkt for å bli en oppmerksom og god forelder. Fra vår egen barndom kan vi hente inspirasjon til hvordan vi selv ønsker å være som forelder. Eller eventuelt inspirasjon til hvordan vi ikke ønsker å være.
Det kan kjennes som en tålmodighetsprøve å la seg forme av dette livet. Men alt som pågår under graviditeten, har en hensikt og et mål. Alle tanker, følelser og uro forbereder oss til at vi på den store dagen skal være klare til å møte barnet. Til å vie det all vår tid og oppmerksomhet. Til å akseptere dets avhengighet og hjelpeløshet. Til å smile når vi møter barnets blikk, slik at det føler seg velkomment og viktig. Tiden før fødselen handler nettopp om å forberede seg mentalt og følelsesmessig til å ta imot det lille barnet som vi skal dele livet med.
Ved din side har du kanskje en annen vordende forelder. En som har sin egen prosess, lik eller ulik din egen. Ofte havner vi i utakt som foreldre, iallfall i starten. For som vordende pappa eller medmamma kan man fort glemme foreldrerollen iblant. Ofte stilner spørsmålene på jobben etter de første gratulasjonene. Mange medforeldre føler at budskapet fra omgivelsene handler om at man skal være en støtte for den ventende, fødende og ammende moren. Ditt eget liv som forelder er det mindre oppmerksomhet på, og derfor kan medforelderens uro, forventning og glede virke underordnet det som skjer med deg som mor. Ønsker dere en felles prosess og felles forberedelser, må dere derfor fokusere på det selv. Vær tydelig overfor andre om at dette er noe dere har felles og tenker å dele med hverandre.
Kanskje er dere samkjørte, trygge på hverandre og forutsigbare i reaksjonene. Eller kanskje åpner det seg noe uventet mellom dere. Det hender at rotekopper plutselig skrur opp stellebord og forbereder nedkomsten ved å handle bleier og babyklær. Mens fornuftige partnere plutselig kan bli lamslått og uroe seg for hva du spiser eller for at du skal snuble på fortauet. Hvordan folk reagerer i denne situasjonen, sier ingenting om hvordan det vil bli på sikt. Men dere må bli kjent med de nye sidene av hverandre som det kommende foreldrelivet vekker. Hva er dere urolig for, og hva gleder dere dere til? Hvordan vil dere ha det sammen når barnet kommer? Dersom dere klarer å formulere hva dere føler og ønsker av hverandre, blir samarbeidet lettere.
Ta vare på evnen til å være to, hvis dere har den. For foreldrelivet er et følelsesladet liv fylt av uro. Ingen av oss føler oss modne og til pass første gang vi møter vårt barn. Tvert imot føler vi oss gjerne som barn selv. Det er helt naturlig. Men så trenger heller ikke alt å være helt hundre fra starten av. Det å bli forelder handler snarere om å lære et annet menneske å kjenne på en helt spesiell måte. Og å bli kjent med nye sider av seg selv og partneren. Det betyr at vi prøver, feiler og forsøker igjen. Vi får flere sjanser til å rette opp med barnet enn med noen andre vi møter i livet. Og den reisen dere står foran nå, vil by på uendelig mange opplevelser. Opplevelser med mer glede og mer smerte enn andre reiser. Velkommen til dette nye livet, som er nytt i ordets mest opprinnelige betydning.