hollie-santos-aUtvHsu8Uzk-unsplash

Tredje uken etter fødsel

Nå har kanskje den verste hevelsen og smerten gitt seg. Du kan gå deg en tur hvis det føles bra. Begynn i et rolig tempo og med korte strekninger. Det er også en fordel om du så tidlig som mulig begynner å finne bekkenbunnen. Ikke driv styrkekniping, men kjenn etter at du klarer å knipe, og gjør det noen ganger om dagen.

Det er fint å trene opp styrken i bekkenbunnen i et rolig tempo hvis du merker at du kan det og du ikke får økte blødninger eller andre plager av det. Ikke legg press på deg selv – det holder lenge at du klarer å finne knipingen hver dag. Og i forbindelse med det kan du prøve å holde imot ved å spenne bekkenbunnen lett hver gang du løfter. Når du begynner å bli bekvem med det, er det lurt å gradvis trene opp bekkenbunnen mer regelmessig. Øk intensiteten og frekvensen gradvis når det føles riktig for deg.

Hvis du er usikker på om du gjør det riktig, eller du opplever andre plager, bør du kontakte jordmor/helsestasjon for en tidlig etterkontroll. Det kan oppleves som et press å sette i gang med bekkenbunntrening med en gang, men grunnen til at det anbefales så sterkt, er at det er bevist å gi reduserte plager på lang sikt, mindre vaginal hevelse og en positiv effekt på helbredelsesprosessen dersom du trener bekkenbunnen daglig etter fødselen. Men det er heller aldri for sent å begynne. Så ble det ikke noe av denne uken, kan du begynne i neste uke.

Et annet godt tips for å gjøre kroppen best mulig rustet for rekonvalesensen er å stramme bukmuskulaturen og bukhinnen. Dette er ikke styrketrening og heller ikke noe du må gjøre, men det er et godt tips hvis du har lyst og ork til det. Legg deg ned og kjenn at du aktiverer magemusklene. Du skal merke at magen blir litt strammet eller aktivert. Og husk å puste. Hold slik en kort stund, 5–10 sekunder, og gjenta dette 8–10 ganger.

Det er helt vanlig med flere ulike følelser

Det sies at nyfødte sover 16–22 timer om dagen, men likevel blir hverdagen din helt forandret. Iblant kan det til og med bli vrient å rekke å ta en dusj eller gå på toalettet i fred. Og du føler deg kanskje ikke helt uthvilt etter natten, ettersom barnet ikke har fått noen døgnrytme ennå og ofte våkner flere ganger hver natt. Prøv derfor å sove på dagen når barnet sover. La oppvasken eller klesvasken være, og be om hjelp. Det viktigste rådet vi ønsker å gi deg, er å ikke ha for høye krav til deg selv. Prøv å tenke at alt vil bli lettere med tiden.

Også morsfølelsen og den ubetingede kjærligheten til barnet kan vente litt på seg eller ta litt tid. Det betyr ikke at du elsker barnet ditt mindre om du ikke får den plutselige forelsken – for noen må kjærligheten få vokse seg frem gradvis. Det kan komme av hormonelle omstillinger og/eller fysisk utmattelse – kroppen klarer simpelthen ikke å ta inn mer. Noen kvinner føler at den største opplevelsen er å ha kommet seg gjennom en graviditet og en fødsel. Derfor kan det være overveldende at fødselen nå er over.

Det er normalt å ha slike følelser i perioder – det er flere forskjellige følelser som må få sin plass på en og samme tid. Du kan være lei deg og utkjørt i det ene øyeblikket, for så å være fylt av kjærlighet og lykke i det neste. Du kan både elske barnet og ha lyst til å være alene iblant. Det å venne seg til den nye relasjonen og virkelig ta barnet til seg er en prosess som må ta den tiden den trenger. Gi deg selv fred og ro, og prøv å ikke stresse over disse følelsene – selv om det er vanlig at man gjør nettopp det. Hold barnet med hudkontakt inntil deg og vær til stede, men prøv også å kombinere det med å finne tid til deg selv og skape rutiner som gjør at du kan koble av og hente deg inn igjen. Hvis du sliter med å hente deg inn igjen, kan meditasjon og avslappingsøvelser være til hjelp.

Kilder:

  • Hatice Kahyaoglu Sut. & Petek Balkanli Kaplan. (2016). Effect of pelvic floor muscle exercise on pelvic floor muscle activity and voiding functions during pregnancy and the postpartum period. Neurourol Urodyn.l Mar;35(3):417-22. DOI: 10.1002/nau.22728
  • Janson, P.O. & Landgren, B. (red.) (2010). Gynekologi. (1. uppl.) Lund: Studentlitteratur.
  • Kaplan, A. (red.) (2009). Lärobok för barnmorskor. (3., omarb. uppl.) Lund: Studentlitteratur.
  • Myles, M.F., Marshall, J.E. & Raynor, M.D. (red.) (2014). Myles textbook for midwives. (16th edition). Edinburgh: Elsevier.
  • Savage S. J. (2020). A Fourth Trimetser Action Plan for Wellness. The Journal of Perinatal Education. Apr 1;29(2):103-112. DOI: 10.1891/J-PE-D-18-00034
  • Stewart E. D. & Vigod N. S. (2019). Postpartum Depression: Pathophysiology, Treatment, and Emerging Therapeutics. Annu Rev Med. Jan 27;70:183-196. DOI: 10.1146/annurev-med-041217-011106