Det er dessverre ikke mulig å forebygge spontanaborter. Så mange som 15–20% av alle graviditeter resulterer i spontanabort. Det første tegnet pleier å være en mensaktig blødning. Tidlig i graviditeten er det imidlertid vanlig med blødninger uten at det trenger å bety at det er noe feil. Ved blødning som følge av spontanabort fortsetter du å blø til livmoren har støtet bort hele graviditeten.
Blødningen blir ofte kraftigere enn en vanlig mens, og det kan også komme klumper av blod, såkalte «koagler». Iblant kan man også se rester av vev. Mange kvinner får også kraftige menssmerter. Du trenger ikke å søke akutt hjelp, men kan avvente og kontakte helsestasjonen/fastlegen for råd. Hvis det er snakk om en begynnende eller pågående spontanabort i den første delen av graviditeten, er det dessverre ingenting du kan gjøre for å stoppe eller forhindre dette. Som regel ordner kroppen opp i dette helt på egen hånd – uten at du trenger å søke hjelp.
Men hvis du foruten blødningen også har kraftige menssmerter i nedre del av magen eller på den ene siden av magen, eller hvis du blør og har nedsatt allmenntilstand, skal du søke akutt hjelp. Blødning i kombinasjon med smerter på den ene siden av magen kan være tegn på graviditet utenfor livmoren, en såkalt «ektopisk svangerskap» (dvs. at egget ikke har festet seg i livmoren, men utenfor, som regel i egglederen). Dette kan fort bli en livstruende tilstand om den ikke behandles, ettersom egglederen kan sprekke og forårsake en stor blødning i buken.
«Missed abortion» (MA) innebærer at spontanaborten ikke er fullført, selv om fosteranlegget ikke lever lenger. Det kan i noen tilfeller ta flere uker før kroppen støter bort fosteret. Dette merkes ved at det begynner å blø, eller så oppdages det på ultralyd. Ofte har man i disse tilfellene fremdeles graviditetssymptomer selv om fosteret ikke lever lenger.
Mange som opplever spontanaborter, sliter med skyldfølelse etterpå. Det er viktig å huske på at du ikke selv kan utløse en spontanabort som følge av stress, trening eller tunge løft. Det er heller ikke noe som kan fremprovoseres ved at du flyr. Det eneste du kan gjøre som gravid, er å leve så sunt som mulig: spise næringsrik og variert mat, mosjonere, hvile når du er trøtt og unngå røyk/alkohol og narkotiske stoffer. Det å ta ekstra folsyre kan ha en preventiv effekt, ettersom folsyre reduserer risikoen for misdannelser hos embryoet. Vær også forsiktig med bruk av legemidler, og forhør deg med helsestasjonen eller fastlegen på forhånd før du bruker legemidler. Mer enn som så kan du ikke få gjort. Du må bare ha tillit til at kroppen gjør det som er nødvendig.
Dersom en blødning viser seg å være starten på en spontanabort, er den vanligste årsaken til dette en feil på barnet som gjør at kroppen støter bort graviditeten for å kunne begynne på nytt igjen. En spontanabort kan også komme av en infeksjon eller en bakenforliggende sykdom som øker risikoen for nettopp spontanaborter. Kroppen ordner som regel helt opp i utstøtningen selv, men iblant kan det være behov for en såkalt utskrapning for å sikre at livmoren er helt tom. Blødningene etter en spontanabort skal bli gradvis mindre for så å forsvinne helt. Dersom du får feber, om blødningen eller den brunaktige utfloden begynner å lukte vondt eller øker i mengde, eller dersom du får vondt i nedre del av magen, kan det være tegn på at du har en infeksjon i livmoren. Da må du søke akutt hjelp. Infeksjonen behandles med antibiotika.
Etter en spontanabort skal du unngå å bade i badekar, innsjøer, havet eller basseng så lenge du blør. Unngå også tamponger, og bruk kondom under samleie. Så lenge du blør, er livmoren fremdeles i en rekonvalesensfase, og da er det økt risiko for infeksjoner.
Selv om du har opplevd en spontanabort, reduserer ikke det sjansene dine for å bli gravid på nytt. Kroppen omstiller seg raskt etter spontanaborter, og det er som regel mulig å bli gravid igjen etter bare noen uker.
En spontanabort er for de fleste forbundet med mange følelser, og alle typer følelser er naturlige. Hvis du opplever sorg, må du bare la sorgen få den plassen den trenger. I tillegg kan kroppen sørge rent fysisk etter en spontanabort. Trenger du eller partneren din samtalehjelp, finnes det en rådgiver tilknyttet helsestasjonen. Nøl ikke med å søke hjelp om du behøver det. Hvis du opplever gjentatte spontanaborter, er det vanlig å gjøre en utredning for å kartlegge om det finnes noen spesiell årsak til spontanabortene som eventuelt kan behandles. Har du hatt én eller flere spontanaborter før denne graviditeten, er det ikke helt uvanlig om du har en ekstra uro helt frem til barnet fødes og du kan se med egne øyne at alt har gått bra.
Kilder: - Bratt, A. (2014). Vänta på barn: Fertilitetsboken. Bonnier Fakta. - Kaplan, A. (red.) (2009). Lärobok för barnmorskor. (3., omarb. uppl.) Lund: Studentlitteratur.