Prevent ruptures

Slik kan du forebygge rifter

Åsa Holstein

ByÅsa Holstein

Jordmor

Er du bekymret for å få en rift i underlivet under fødselen? Du er langt fra alene. Mange har både små og store tanker rundt dette. Det kan være godt å vite at kroppen har en imponerende evne til å gro, og at fødselsomsorgen de siste årene har jobbet veldig målrettet med å forebygge rifter. Siden dette arbeidet startet, har andelen større rifter gått ned.

Rifter deles inn i grad 1 til grad 4. Omtrent 80 % av førstegangsfødende får en eller annen form for rift, og den vanligste er grad 2 – en rift i skjedenes slimhinne og musklene i mellomkjøttet. Større rifter som involverer endetarmens lukkemuskel (sfinkteren) og slimhinnen er uvanlige og rammer bare 2–3 %.

I denne artikkelen går vi gjennom hva du selv kan gjøre for å forberede kroppen i svangerskapet, og hva jordmor kan gjøre under selve fødselen.

Perinealmassasje

En oppsummering av studier viser at perinealmassasje kan redusere risikoen for større rifter og behovet for episiotomi (klipp) under fødselen. Effekten antas å skyldes at massasjen forbereder vev og muskler slik at de lettere kan tøyes når barnets hode fødes frem. Pressefasen blir ofte noe kortere, og mange opplever også bedre tilheling og mindre smerte etter fødselen. En annen fordel er at massasjen kan hjelpe deg til å få bedre kontakt med musklene i området – noe som kan gjøre det lettere å slappe av under fødselen.

Det fine er at dette er noe du kan gjøre selv. Du trenger bare en uparfymert olje og fingrene dine. Anbefalingen er å starte 4–6 uker før termin, gjerne 1–2 ganger om dagen (eller så ofte du selv synes er passende), i omtrent 3–4 minutter hver gang.

Slik gjør du

  • Start med å vaske hendene grundig. Vær ekstra forsiktig hvis du har lange negler, så du ikke risper det følsomme vevet.

  • Finn en behagelig stilling der du kommer til perineum, altså området mellom vaginal- og endetarmsåpningen. Du kan for eksempel sitte på toalettet, eller sitte/ligge med støtte i ryggen i sengen eller sofaen. Noen synes det er mer behagelig å stå, eller å gjøre det i badekaret og la det ene benet hvile på kanten. Prøv deg frem til det som føles best for deg. Hvis du vil se mens du masserer, kan du bruke et håndspeil.

  • Bruk en uparfymert olje (olivenolje, mandelolje, rapsolje eller solsikkeolje) eller babyolje. Påfør oljen på tomlene eller på skjedeåpningen og perineum – der du skal massere.

  • Før inn én eller to tomler ca. 2,5–4 cm inn i skjeden og tøy forsiktig nedover mot endetarmen og ut mot begge sider. La det strekke litt uten å presse for hardt. Det skal ikke gjøre vondt, men du kan oppleve en brennende følelse. Hold gjerne strekket i 1–2 minutter.

  • Massér deretter den nederste delen av skjeden forsiktig. Tenk at du masserer med tommelen/tomlene som en “U” fra skjedeåpningen og litt opp/ut til sidene, der bunnen av U-en vender mot endetarmen. Massér totalt ca. 3–4 minutter per gang. Har du et arr etter en tidligere rift, kan det være lurt å gi litt ekstra oppmerksomhet til det området, siden arrvev ofte er strammere enn resten av huden.

Tiltak som har støtte i forskning for å redusere risikoen for større rifter under fødsel er:

  • Føde frem hodet langsomt – at du som føder får mulighet til å lytte til kroppens signaler og presse på en måte som føles riktig for deg.

  • En fødestilling der du har det komfortabelt og kan slappe av, og der jordmor har god oversikt over perineum.

  • Varme, våte håndklær mot underlivet. Man kan også fylle en undersøkelseshanske med lunkent vann og holde den mot mellomkjøttet. Varmen virker både smertelindrende og øker blodtilførselen i vevet. Vev med god blodforsyning blir mer elastisk, og dermed reduseres risikoen for rifter.

  • Massasje av mellomkjøttet under selve pressefasen. Du kan ta med egen olje hvis du ønsker. Noen steder bruker man mandelolje, olivenolje eller vanlig babyolje.

  • God kommunikasjon mellom jordmor og den fødende. Språkbarrierer øker risikoen for rift. Tolk eller kulturdoula kan være en beskyttende faktor, fordi den fødende skal føle seg trygg på å forstå og bli forstått.

  • Perineal støtte / “det finske grepet”. Det innebærer at jordmor mot slutten av pressefasen holder én hånd på barnets hode, mens den andre hånden brukes til å støtte og samle muskler og vev i mellomkjøttet. Dette blir gjort for å bremse farten under de siste riene, slik at vevet rekker å tøye seg langsomt og risikoen for større rift reduseres.

  • To jordmødre inne på rommet under siste del av pressefasen. Dette er dessverre ikke mulig på alle fødeavdelinger – det avhenger av bemanning og arbeidsbelastning der og da.

Hvis det er tid, kan det være lurt at du og jordmor har snakket sammen før tiden er inne for å presse, slik at dere har lagt en felles plan. Har du spørsmål? Pass på å stille dem og få svar, så du vet hva som skal skje. Da blir det ofte lettere å stole på kroppen og gi plass til at barnet kan komme. Snart får du møte barnet ditt!

Kilder:

  • Brunstad, A., & Tegnander, E. (Red.). (2017). Jordmorboka: Ansvar, funksjon og arbeidsområde (2. utg.). Cappelen Damm akademisk