Under graviditeten økte blodvolumet ditt med cirka to liter, og nå 6 uker etter fødselen er blodvolumet redusert og livmoren har gått tilbake til sin opprinnelige størrelse. Hvis du ammer, er livmoren mer sammentrukket. Det er det hormonene som utsondres under ammingen, som sørger for. Og de vil derfor hjelpe livmoren med gradvis å gå tilbake til normal størrelse i de første månedene.
Under en graviditet går man som regel opp i vekt – gjennomsnittelig vektoppgang er 14 kilo – men det varierer mye fra kvinne til kvinne og graviditet til graviditet. Det som er igjen av vektoppgangen nå, er først og fremst fettansamlinger. Vektnedgangen etter graviditeten er høyst individuell, og den vil som regel være mer varig og i tillegg sunnere dersom den skjer langsomt. Noen mister også for mye vekt i forbindelse med ammingen og må kjempe for å holde vekten oppe.
Etterkontroll
Har du bestilt tid til etterkontroll hos jordmoren? Etter rundt 6–8 uker passer det å ta en status etter graviditeten. Før dette besøket kan det være lurt at du har tenkt gjennom dine behov og skrevet ned svar på spørsmål som: Hvordan var graviditeten din? Hvordan opplevde du fødselen? Har du noen spørsmål om forløpet? Hvordan fungerer det hjemme? Hvordan har du hatt det i tiden etterpå?
Selv om det virke merkelig på dette stadiet, kan det også være lurt å begynne å tenke på prevensjonsmidler nå. Hvis du ikke ammer, kan du regne med at eggløsningen kommer i gang igjen etter ca. 6–8 uker. Hvis du ammer, tar det cirka seks måneder, men dette er høyst individuelt, og eggløsningen påvirkes også av hvor mye du ammer. Det er verdt å huske at du kan ha eggløsning før du får blødning, noe som innebærer at det altså er teoretisk mulig å bli gravid før du har fått tilbake menstruasjonen. Tenk over hva som passer for deg. Jordmoren din kan svare på eventuelle spørsmål du har, men du kan også bestille en egen time til prevensjonsrådgivning hvis det føles bedre å ta det opp separat.
Hvis du har født med keiserfødsel, er dette kanskje ekstra viktig, for da anbefales du å vente minst ett år etter fødselen med en eventuell ny graviditet. Det er for å redusere risikoen for komplikasjoner i tilknytning til arret fra keiserfødseln.
Den gynekologiske undersøkelsen
Den gynekologiske undersøkelsen etter fødsel og graviditet er viktig uansett om du har født vaginalt eller med keiserfødsel. Jordmoren vil se på eventuelle revninger og tar celleprøve om det har gått lang nok tid og blødningen har gitt seg. Under undersøkelsen gis det også informasjon om andre plager, som for eksempel skjøre eller tørre slimhinner eller «tyngdefølelse» i underlivet. En slik «tyngdefølelse» i underlivet er vanlig etter fødsler. Det kan føles som om noe tynger i skjeden, eller som at det er noe der som ikke tidligere har vært der. Det er ofte helt normalt og kommer av at livmoren og slimhinnene er hovne, men det kan også være et tegn på nedsunken livmor eller at skjedeveggene har mistet stramheten. Det kan også forekomme mer uvanlige skader på musklene i bekkenbunnen, som kan være vanskelige å oppdage i forbindelse med fødselen. Slike skader kan vise seg flere uker eller måneder etterpå.
Stol på følelsen du har – hvis noe føles feil, kan det være greit å kontakte helsevesenet. Iblant er det vanskelig å formulere hva som er annerledes, så våg å stille spørsmål og fortelle hva du føler. Jordmor vil kunne gi deg svar og oppfølging hvis du trenger det.
Knipøvelser
Det er viktig å få kontroll over knipemusklene og bekkenbunnen. Graviditeten er en stor belastning, og det er viktig å trene opp styrken igjen med riktige knipeøvelser. På denne undersøkelsen får du også råd om hvordan du gjør dette. Det inngår i basistilbudet for oppfølging under og etter graviditeten og skal tilbys alle som har født barn – uansett vaginalfødsel eller keiserfødsel.
Kilder:
- Hatice Kahyaoglu Sut. & Petek Balkanli Kaplan. (2016). Effect of pelvic floor muscle exercise on pelvic floor muscle activity and voiding functions during pregnancy and the postpartum period. Neurourol Urodyn.l Mar;35(3):417-22. DOI: 10.1002/nau.22728
- Janson, P.O. & Landgren, B. (red.) (2010). Gynekologi. (1. uppl.) Lund: Studentlitteratur.
- Kaplan, A. (red.) (2009). Lärobok för barnmorskor. (3., omarb. uppl.) Lund: Studentlitteratur.
- Myles, M.F., Marshall, J.E. & Raynor, M.D. (red.) (2014). Myles textbook for midwives. (16th edition). Edinburgh: Elsevier.
- Savage S. J. (2020). A Fourth Trimetser Action Plan for Wellness. The Journal of Perinatal Education. Apr 1;29(2):103-112. DOI: 10.1891/J-PE-D-18-00034