Det er på ingen som helst måte meningen å skremme noen med denne informasjonen. Vårt mål er snarere å fremme et tema som anses som ganske tabu. Problemene beskrevet her er verken vanlige eller sjeldne, og da er det godt å vite at det er behandling tilgjengelig.
Ha mot til å snakke om problemene dine
Det aller første du må gjøre er å forlate komfortsonen din og snakke om problemene dine. Både jordmoren og legen din kan sende deg videre til en gynekolog som er den mest kvalifiserte for å hjelpe deg i slike tilfeller. Hvis forståelsen og hjelpen du er på utkikk etter imidlertid ikke er det, kan du finne en annen klinikk eller en annen type behandling. Du kan ofte bli redd for å oppsøke ytterligere hjelp hvis du ikke forsvarlig hjelp ved første forsøk, men vi vil understreke at du har juridisk rett til å få hjelp med dette og at symptomene og problemene dine skal tas på alvor.
Hvorfor skjer dette?
Sfinktermusklene eller lukkemusklene i analåpningen skal holde avføringen inne i fordøyelsessystemet, og det er disse som sier i fra når det er tid for å gå på toalettet. Den kan deles inn i en indre og en ytre muskel. Den indre muskelen kan ikke kontrolles mens vi kan kontrollere den ytre muskelen. I tillegg til disse to musklene er det flere andre muskler som har som mål å forhindre lekkasje fra tarmen. Hvis noen av disse musklene er skadet, kan det oppstå lekkasjer av gass eller avføring – også kjent som fekal inkontinens.
Hva er fekal inkontinens?
Fekal inkontinens er betegnelsen som brukes når det er snakk om lekkasje av gasser eller avføring. Det kan ha negativ påvirkning på livskvaliteten og er ikke bare ubeleilig, men det er også knyttet tabu og skamfølelse for den som lider av det. Risikoen for å rammes av fekal inkontinens øker med alderen, men rundt 2-10 % av befolkningen rammes. Imidlertid er prosentandelen sannsynligvis mye høyere da dette er et vanskelig tema å snakke om og oppsøke hjelp for.
Hva kan forårsake fekal inkontinens?
En av hovedårsakene til fekal inkontinens kan være rift som oppstår under fødselen, som igjen resulterer i skade på sfinktermusklene. Hvis denne skaden ikke blir riktig behandlet eller i verste fall ikke engang diagnostisert, kan det øke risikoen for fekal inkontinens. Risikoen øker ytterligere hvis barnet er uvanlig stort eller hvis det var første svangerskap. Imidlertid led langt fra alle kvinner som led av en større rift også av fekal inkontinens eller andre konsekvenser relatert til rift. De fleste gravide kvinner som fikk en større rift i løpet av svangerskapet opplever ingen problemer med helbredelsesprosessen.
To typer lekkasje
Det er offisielt to typer lekkasje; nødlekkasje og passiv lekkasje. I løpet av en nødlekkasje vil du oppleve at lekkasjen oppstår uten at du har noen mulighet til å forhindre det eller komme deg til et toalett i tide. Ved passiv lekkasje vil du ikke oppdage lekkasjen før den allerede har skjedd.
Behandling for fekal inkontinens settes i gang etter tunge diagnoser og kan omfatte trening samt medisinering og operasjon. Du vil få en individuell analyse og behandling, og det kan også være lurt at du får en fast kontaktperson gjennom hele behandlingen. Det kan for eksempel være gynekologen din.
Kilde:
- Lärobok för barnmorskor. Faxelid, E., m.fl. Studentlitteratur 2001.
- Nilsson IEK, Åkervall S, Molin M, Milsom I, Gyhagen M. Symptoms of fecal incontinence two decades after no, one, or two obstetrical anal sphincter injuries. Am J Obstet Gynecol. 2021 Mar;224(3):276.e1-276.e23. doi: 10.1016/j.ajog.2020.08.051. Epub 2020 Aug 21. PMID: 32835724.
- Lindqvist M, Lindberg I, Nilsson M, Uustal E, Persson M. "Struggling to settle with a damaged body" - A Swedish qualitative study of women's experiences one year after obstetric anal sphincter muscle injury (OASIS) at childbirth. Sex Reprod Healthc. 2019 Mar;19:36-41. doi: 10.1016/j.srhc.2018.11.002. Epub 2018 Nov 20. PMID: 30928133.