Chinelle-Rojas-018

Første uken etter fødsel

De neste dagene blir en periode med omveltninger. Du og kroppen din har behov for å lande litt etter graviditeten og fødselen. Prøv å bruke denne tiden til omstilling, innhenting, rekonvalesens og tilknytning. Idet morkaken løsner, begynner kroppen din omstillingen fra å være gravid. Det innebærer både fysiologiske og psykologiske prosesser, som alle styres av hormoner. Hormonene som har vært dominerende under graviditeten, synker nå til ganske lave nivåer, mens andre hormoner fyker til værs. Man kan trygt si at det pågår en hormonell berg-og-dal-bane akkurat nå, så det er ikke rart om du er trøtt eller føler du trenger fred og ro.

Oksytocin og prolaktin

De to hormonene som påvirker deg mest, er oksytocin og prolaktin. Prolaktinet gjør at det produseres melk, og oksytocinet gjør at melken kommer ut, og disse hormonene påvirker deg selv om du ikke ammer.

Oksytocin og prolaktin gjør deg også mer utsatt for overveldende følelser. Hvorfor det er slik, vet man ikke helt, men en teori er at det kan være for at du lettere skal kunne knytte deg til og være mottakelig for barnet ditt.

Baby blues

Det tredje døgnet opplever mange nybakte mødre nedstemthet og tar gjerne til tårene uten helt å forstå hvorfor. Du har kanskje hørt om dette fenomenet som kalles «baby blues» eller tredjedagsgråten. Det er helt normalt å kjenne på disse følelsene – så mange som 80 % av alle som nettopp har født, opplever det.

Men disse følelsene skal avta gradvis i løpet av den første uken. Derimot vet vi at søvnmangel kan forverre symptomene, så prøv å sove så mye du kan – og gjerne på dagen dersom nettene er krevende. Snakk med dine nære om hvordan du har det og føler deg – og gjerne også om å få til et opplegg som gjør at du får den søvnen og den hjelpen du trenger.

Restitusjon

Det er lettere å hente seg inn etter fødselen hvis du spiser, drikker og hviler nok. Det gjelder både fysisk og psykisk. Vær sammen med barnet ditt, ta vare på deg selv, og la omverdenen vente litt. Mange kjenner tidlig på et press på å ta imot gjester og være klar til å møte omverdenen, selv om man egentlig er alt annet enn klar for det. Disse døgnene er ekstra viktige både for deg som akkurat har født, og for familien. La tilknytningen, ammingen og matingen være det eneste som er i fokus, slik at du får tid og rom til å hente deg inn igjen. Stol på følelsene og instinktet når du skal avgjøre hva som føles rett for deg.

Livmoren er en muskel som før graviditeten ikke er større enn en knyttneve, men som deretter blir større og større i takt med at barnet vokser under graviditeten. Nå skal den trekke seg sammen til opprinnelig størrelse igjen. Når det skjer, trekkes også såret etter morkaken seg sammen, slik at blødningene avtar og området kan bli leget.

Renselse

De første dagene blør du i en klar rød farge fra området hvor morkaken har sittet, og mengden kan være noe større enn ved menstruasjon. Dette er det første stadiet av det som kalles renselse, og etter hvert vil både mengden av og utseendet på blodet endres. Fra fersk blødning i en klar rød farge til mørkere rødt og til sist brunt, koagulert blod. Etter noen uker vil renselsen være mer gulhvit, som en sårvæske, noe som tyder på at såret leges. Renselsen kan ha en spesiell lukt, men dersom det er en sterk, besk lukt, kan det være tegn på infeksjon.

Etterrier

Når livmoren trekker seg sammen, kan du oppleve noe som kalles etterrier. Det er en smerte som oppstår når muskulaturen trekker seg sammen – på samme måte som ved veer – bare at nå skjer det fordi livmoren går tilbake til normal størrelse. Ofte kjenner du dette i forbindelse med amming, fordi ammingen bidrar til at livmoren trekker seg sammen. Bruk gjerne en varmepute, og ta smertestillende ved behov. Disse etterriene kan være betydelig mer smertefulle etter barn nummer to, noe som er helt normalt.

Hevelse og ømhet

Du er ofte øm og hoven den første tiden etter at du har født, så pass på å være forsiktig når du går på toalettet. Et avkjølt bind kan hjelpe mot hevelsen, og bytter du det ofte i begynnelsen, reduserer du faren for infeksjon. Ta smertestillende ved behov, slik at du kan komme deg opp og i bevegelse – det er positivt for rekonvalesensen.

Tommelfingerregelen er at du skal føle deg bedre og bedre for hver dag som går. Hevelsen kan komme og gå litt, men du skal kjenne at det går riktig vei. Blødningene og smertene skal gradvis reduseres, ikke økes. Dersom blødningene øker i løpet av den første uken, skal du kontakte fødeavdelingen. Det kan komme av at rester av morkaken eller fosterhinnene hindrer livmoren i å trekke seg sammen, slik at blødningene ikke avtar.

Prøv å få i deg væske og ikke være for stillesittende – magen må få komme i gang igjen etter fødselen, og det kan være vanskelig for mange. Spis frukt eller drikk juser som hjelper magen i gang, for eksempel svisker, pærer eller kiwi. Hvis det er ubehaglig å gå på toalettet, kan du prøve med å holde et bind mot mellomkjøttet som støtte. På den måten kjenner du hvor belastningen er, og ofte blir da også toalettbesøkene mindre ubehagelige.

For deg som ammer

Rundt døgn 3–4 kommer den modne melken, og brystene føles stramme. Gi bryst på barnets signaler, og be om hjelp tidlig dersom ammingen ikke føles riktig. Du kan dusje brystene med varmt vann for å bidra til utdrivningen av melk og lindre den verste melkesprengen. Og du kan også ta ibuprofen, som kan virke betennelsesdempende og redusere hevelse. For noen kommer ammingen naturlig, men mange trenger hjelp og støtte for at ammingen skal føles riktig, og for enkelte vil ikke amming være det beste alternativet i det hele tatt.

For deg som vil ha råd og støtte, har vi laget en ammeguide som omhandler alt fra ammehormoner til amming etter keisersnitt. Den inneholder også forklarende filmer om blant annet håndmelking samt råd dersom barnet ikke tar brystet. Du finner artiklene under «Artikler og verktøy» og videomaterialet om amming i Play.

For deg som har født med keiserfødsel

En keiserfødse er en omfattende bukoperasjon, hvor flere ulike lag blir kuttet over og må leges. Det krever rekonvalesens. Det vil være begrenset hvilke bevegelser du kan gjøre, og du vil ofte trenge støtte ved forflytninger. I begynnelsen trenger du smertestillende – en kombinasjon av paracetamol og ibuprofen pleier å ha god effekt. Noen trenger til og med morfin, men her er det viktig med en balansegang.

På den ene siden er det viktig at du ikke har vondt, slik at du kan komme deg opp og røre på deg så tidlig som mulig. På den andre siden påvirker morfin tarmene og gjør at de arbeider langsommere. Tarmbevegelsene er allerede påvirket etter operasjonen, og det er viktig at magen kommer i gang, ellers kan det føre til ytterligere smerter og besvær. Hvis du kjenner smerte opp mot skuldrene, har det gjerne med magen å gjøre. Dette fenomenet kalles referert smerte og er typisk etter en keiserfødsel fordi luft og gass blir værende i buken etter operasjonen. Hvis det er tilfelle, kan det hjelpe å ha en varmepute på det området hvor du har vondt.

Det som hjelper aller best mot mageplager etter en keiserfødsel, er å røre på seg. Men det er ikke alltid så lett å få til, ettersom du sikkert har vondt og det kan være ubehagelig. Helsepersonellet har gode tips til hvordan du skal komme deg opp i og ut av sengen og belaste kroppen riktig de første dagene. Når du skal reise deg opp av sengen, begynner du med å legge deg på siden. Så bruker du armene istedenfor bukmuskulaturen til å reise deg opp i sittende stilling. Sørg for å ha noen der med deg de første gangene du reiser deg. Hvis du av en eller annen grunn ikke klarer å komme deg opp i stående de første døgnene, er det en fordel om du får satt deg på sengekanten og trampet litt med bena for å få i gang sirkulasjonen og på den måten redusere faren for blodpropp. Hvis det gjør vondt når du for eksempel hoster eller anstrenger deg på annet vis, kan det hjelpe å holde en pute mot arret som støtte.

Den første bandasjen skal være på i 2–5 dager, avhengig av hvilken type bandasje som brukes. Dette er også noe helsepersonellet kan hjelpe deg med å bytte. Du kan dusje som vanlig selv med bandasjen på. Vær oppmerksom på tegn på infeksjon, slik som væske, rødhet, hevelser og smerte. Du skal heller ikke ha feber etter et keisersnitt. Hvis du opplever noen av disse symptomene, kan det være tegn på infeksjon. Henvend deg da til klinikken der du fødte.

Kilder: - Janson, P.O. & Landgren, B. (red.) (2010). Gynekologi. (1. uppl.) Lund: Studentlitteratur. - Kaplan, A. (red.) (2009). Lärobok för barnmorskor. (3., omarb. uppl.) Lund: Studentlitteratur. - Myles, M.F., Marshall, J.E. & Raynor, M.D. (red.) (2014). Myles textbook for midwives. (16th edition). Edinburgh: Elsevier. - Savage S. J. (2020). A Fourth Trimetser Action Plan for Wellness. The Journal of Perinatal Education. Apr 1;29(2):103-112. DOI: 10.1891/J-PE-D-18-00034 - Stewart E. D. & Vigod N. S. (2019). Postpartum Depression: Pathophysiology, Treatment, and Emerging Therapeutics. Annu Rev Med. Jan 27;70:183-196. DOI: 10.1146/annurev-med-041217-011106 - Sutton D. C. & Carvalho B. (2017). Optimal Pain Management After Cesarean Delivery. Anesthesiol Clin. Mar;35(1):107-124. DOI: 10.1016/j.anclin.2016.09.010