Last ned appen
NO
Last ned appen
post partum depression_431241619

Fødselsdepresjon eller Baby Blues?

4. jan. 2022Updated on 11. aug. 2023

ByEsther Skantz

Jordmor

Det er viktig å skille mellom Baby Blues og fødselsdepresjon. Baby Blues er en følelse av tristhet som rammer de fleste kvinner (80 %) etter fødsel. Det oppstår vanligvis etter 3 dager og fører til plutselige følelsesstormer hvor man ofte er nær å ta til tårene. I slike tilfeller vil du trenge en betydelig mengde søvn, hvile og tid for å tilpasse deg den nye hverdagen.

Baby Blues når vanligvis toppen etter rundt 3 dager

Baby Blues når vanligvis toppen etter rundt 3 dager og vil forbedres eller i det minste forbli rundt det samme i løpet av den første uken. Hvis disse følelsene ikke avtar i styrke og din mentale velvære blir verre, kan det bety at du har blitt rammet av fødselsdepresjon. Det er en tilstand som krever profesjonell hjelp og behandling.

Fødselsdepresjon er en kompleks blanding av psykologiske endringer så vel som endringer i atferd. Det oppstår vanligvis innen de første par månedene etter fødsel og rammer rundt 8-15 % av kvinner etter svangerskap i Sverige. Det kan imidlertid ta lengre tid før noen faktisk skjønner at de har blitt rammet.

Sammenhengen mellom det som skjer inne i kroppen og fødselsdepresjon er ikke helt klar. Likevel vet vi at det har noe å gjøre med et plutselig fall av hormoner, spesielt østrogen og progesteron. I løpet av svangerskapet produserer kroppen 10 ganger mer av disse hormonene enn gjennomsnittet før svangerskapet. Deretter faller verdiene veldig raskt i løpet av noen få dager. Vi vet også at søvnløshet, smerte og allmenntilstand kan påvirke en persons mentale helse og kombinasjonen av disse faktorene ser ut til å være den underliggende årsaken til fødselsdepresjon.

Det er flere risikofaktorer

Kvinnene med høyest risiko for å bli påvirket av fødselsdepresjon er de som:

  • Tidligere hatt depresjon en eller flere ganger.
  • Hatt en eller flere alvorlige psykologiske diagnoser.
  • Vært utsatt for vold i tidligere forhold.
  • Har en historie med dårlig psykisk helse i familien.
  • Hadde depresjon eller angst under svangerskapet.

Det finnes også andre, mindre utbredte faktorer, som er:

  • Traumatiske opplevelser i livet.
  • Mangel på støtte fra partner og andre mennesker i det sosiale liv.
  • Sosioøkonomiske problemer.

Andre utløsende faktorer kan være:

  • Fødselskomplikasjoner.
  • Traumatisk eller vanskelig opplevelse under fødsel.
  • Komplikasjoner som følger med det nyfødte barnet.
  • Barnet er født for tidlig.
  • Hvis kvinnen forventet mer enn ett barn.

Spesielt utsatte for fødselsdepresjon er kvinner med innvandringsbakgrunn, da de kan oppleve en følelse av isolasjon og problemer med språk og kommunikasjon.

Symptomer på fødselsdepresjon

Først og fremst, det er viktig å være oppmerksom på hvordan du føler deg. For eksempel, hvordan føler du deg nå sammenlignet med for en uke eller en dag siden? Føler du deg bedre innvendig, eller føler du deg verre? Hvis du føler deg verre, så kan det lurt å følge nøye med. Følgende eksempler er typiske tegn på fødselsdepresjon:

  • Føle seg utslitt.
  • Vansker med å finne glede i det som ga deg glede og lykke før.
  • Vansker med å sovne, du føler deg veldig trøtt, mangel på energi og dårlig konsentrasjonsevne.
  • Du har skyldfølelse, håpløshet og følelser av å være verdiløs.
  • Du føler angst, bekymring, paniskk og et raskt skiftende humør.
  • Du går opp eller ned i vekt, har problemer med å spise eller føler deg sulten hele tiden.
  • Du mangler energi til å ta vare på hygienen din og sliter med å ta vare på barnet.
  • Du synes det er slitsomt å møte venner og slektninger.
  • Du har tanker om å skade deg selv eller barnet.
  • Du sliter med å konsentrere deg og ta avgjørelser.

Det er flott både for deg og miljøet rundt deg å bli bevisst

Hvis du føler at beskrivelsen over er passende for deg, kan det være en risiko for å bli rammet av fødselsdepresjon. Det er derfor viktig at du er klar over dette og at du tar godt vare på deg selv. Depresjon bringer ikke bare negative konsekvenser for den berørte, men også for barnet, partneren og andre i familien. Forskjellen mellom depresjon etter svangerskap og depresjon i andre perioder og situasjoner er at familien er i en sårbar tilstand, spesielt barnet. Ved å ta vare på deg selv, tar du også vare på andre.

Du, partneren din og menneskene rundt deg har alle et ansvar for å ta hensyn til hvordan du har det, samt hjelpe deg med støtte og behandling. På den måten kan du motta behandling tidlig. Det kan også føre til at miljøet og omgivelsene rundt deg lar deg hvile, gir deg den smertelindringen du trenger og sørger for at du får i deg maten og drikken du trenger for å komme deg etter svangerskapet og fødselen.

EPDS – Et sted hvor du kan snakke om følelsene dine

Etter svangerskapet får de fleste mødre mulighet til å fylle ut et skjema som heter EPDS. Det står for Edinburgh Postnatal Depression Scale. Det gjøres ofte under et besøk hos barnesykepleieren eller legen din. Skjemaet er utviklet og validert for å avsløre tegn på depresjon etter et svangerskap. Det er en utmerket mulighet for deg til å snakke om hvordan du har det, og den personen som gir deg testen kan også hjelpe deg med å kontakte en psykolog hvis du føler at du trenger det.

Det finnes behandling for fødselsdepresjon, og det gjøres ofte gjennom støttesamtaler og psykoterapi, men medisiner kan også hjelpe. Disse medisinene vil ikke påvirke barnet dersom du er gravid eller ammer, men medisinsk behandling skal alltid kombineres med støttesamtaler eller psykoterapi. Du kan også søke om sykemelding slik at en potensiell partner kan ta over. Behandlingen av fødselsdepresjon fullføres vanligvis vellykket innen seks måneder, men for noen kan det ta lengre tid.

Gjør deg selv en tjeneste og ha mot til å snakke om hvordan du har det. Hvis du føler deg påvirket skal du vite at du ikke er alene og ikke trenger å møte det på egen hånd. Be om hjelp, ikke nøl med å søke om helsehjelp når du føler at du trenger det.

Kilder: