kevin-liang-xBLv ddXr8k-unsplash

Fjerde uken etter fødsel

Det er fortsatt normalt å blø, men mengden bør hele tiden avta og fargen skal endre seg fra ferskt blod i begynnelsen til mørkere brunt nå. Fire uker etter fødselen skal ikke eventuelle revninger gjøre vondt lenger, så hvis du fremdeles sliter med det, må du kontakte jordmor/helsestasjonen for en undersøkelse.

Som nybakt mamma, uansett om du er alene, eller om dere er to foreldre som deler ansvaret, er det verdifullt å ha et nettverk rundt seg som støtte. Det kommer garantert perioder da du/dere trenger litt tid til å hente dere inn igjen – og til å pleie forholdet.

For deg som ammer

For deg som ammer, har kanskje de største vanskelighetene nå avtatt, og ammingen begynner å bli en rutine. Men det kan også hende du har slitt med å få til ammingen, for eksempel med komplikasjoner og smerte.

Hvis det ikke fungerer å amme, er morsmelkerstatning alltid et alternativ som supplement. Og blir ammingen helt uoverkommelig, går det også an å slutte helt. Det gjør deg ikke til en dårligere forelder – barna utvikles helt normalt selv om de flaskes opp på morsmelkerstatning. Hvis du vil fortsette å amme, men fremdeles sliter med å få det til å fungere, må du ikke nøle med å søke hjelp. Husk at dette fullt og helt er din beslutning. Men vil du fortsette og har komplikasjoner, har du rett på hjelp og støtte. Sykepleieren på helsestasjonen er faglært på dette med amming, og det finnes i tillegg egne ammeklinikker på noen sykehus rundt om i landet.

I ammeguiden har vi samlet informasjon som kan være en støtte for deg i de ulike situasjonene som kan dukke opp i ammeperioden.

Søvn

Alle barn er forskjellige. Noen sover hele natten igjennom og både sovner og våkner blide og fornøyde, men det gjelder langt fra alle. Det finnes også barn som aldri virker å være fornøyde, men skriker og krever trøst nærmest konstant, også om natten.

Som forelder kan du på ingen måte påvirke hvordan barnet ditt vil være i denne sammenhengen. Prøv å dele på ansvaret for barnet om mulig. Ordne med avlastning, slik at du får egentid til å hente deg inn igjen – og særlig hvis du er aleneforelder. Via helsestasjonen kan du få hjelp og støtte av en søvncoach. Hvis barnet skriker konstant, kan det være et tegn på kolikk, og da trenger du og barnet hjelp av helsestasjonen.

Restitusjon

Sakte men sikkert glir man over i en hverdags som byr på mange utfordringer. Det kan være lett å glemme det, men vi vil gjerne minne deg på at kroppen din er fantastisk. Tenk litt over hva den har gått igjennom – da er det ikke så rart at det tar tid å komme seg til hektene igjen. La det ta den tiden det tar. Ikke stress med det. Å la kroppen få friskne til i fred og ro er det beste grunnlaget du kan gi deg selv for tiden som skal komme. Det er sikkert noen ting du kjenner at du kan gjøre, og andre du bør vente med. Et eksempel på det sistnevnte er løping eller veldig lange gåturer. Musklene, ligamentene og slimhinnene dine har vært under hard belastning over lang tid og trenger tid til å hente seg inn igjen. Ikke stress med å komme i gang med treningen – tenk heller på at du skal hvile deg i form. Lytt til kroppen og begynn gradvis med fysisk aktivitet.

Sett også av tid til å kjenne etter hvordan du har det. Er det slik at du tar fort til tårene eller føler deg nedstemt flere ganger hver dag, kan det være verdt å ta opp dette med sykepleieren på helsestasjonen. Via helsestasjonen kan du som forelder få hjelp.

Det kan også være slik at du faktisk føler deg lettere til sinns. Uansett hvordan det er for deg, bør du prøve å reflektere over nettopp dette – hvordan du har det. Det kan være god hjelp i å skrive ned slike tanker og funderinger i for eksempel en dagbok. Vi tror ofte at vi husker hvordan vi hadde det på ulike tidspunkter av livet, men sannheten er at det kan være veldig vanskelig å huske hvordan vi har følt oss – selv for bare noen dager siden. Det kan være god terapi i å skrive om det. Og samtidig kan det være nyttig å kunne gå tilbake og se hvordan humøret og sinnsstemningen har endret seg over tid.

Kilder: - Janson, P.O. & Landgren, B. (red.) (2010). Gynekologi. (1. uppl.) Lund: Studentlitteratur. - Kaplan, A. (red.) (2009). Lärobok för barnmorskor. (3., omarb. uppl.) Lund: Studentlitteratur. - Myles, M.F., Marshall, J.E. & Raynor, M.D. (red.) (2014). Myles textbook for midwives. (16th edition). Edinburgh: Elsevier. - Savage S. J. (2020). A Fourth Trimetser Action Plan for Wellness. The Journal of Perinatal Education. Apr 1;29(2):103-112. DOI: 10.1891/J-PE-D-18-00034