Kanskje er du en av dem som allerede under graviditeten er urolig eller til og med engstelig for hvordan ammingen skal gå? Det er noe som heter ammeangst, og det er helt normalt. Kanskje har du hørt fra venninner som har slitt med ammingen, slik at du har blitt tvilende til det å amme. Eller kanskje du selv har hatt vanskelige og traumatiske opplevelser med amming tidligere, noe som kan påvirke valget du tar neste gang.
Ammeforberedende samtale
Hvis du har hatt vansker med amming tidligere, kan du allerede under graviditeten be om en ammeforberedende samtale med jordmoren eller på helsestasjonen.
Under en ammeforberedende samtale er fokuset på at nyfødtperioden skal bli en annen opplevelse denne gangen. Det er viktig at du får pratet om hvordan det var forrige gang, og hva du kunne tenke deg å gjøre annerledes denne gangen. Det er også viktig at du får kunnskap om amming i den første tiden og om barnets adferd og evner. Amming handler i stor grad om barnet, og nå kommer det altså et nytt barn – med en annen personlighet, en annen sugeteknikk og en annen munnmotorikk. I forbindelse med denne samtalen skriver du/dere en ammeplan. Den skal respekteres av alle helsearbeidere du møter.
Hvordan vil du helst gjøre det?
Det er lurt å begynne å forberede seg mentalt til ammingen allerede under graviditeten. Hent inn kunnskap om hvordan ammingen er i den første tiden, om hvordan nyfødte barn ter seg, om barnas søke- og sugeadferd i starten og om brystenes og kroppens ammefysiologi. Og så må du selv kjenne etter hva du vil gjøre. Prat gjerne med eventuell partner eller en venn. Kanskje kommer du frem til at du vil prøve å amme (og se om det blir annerledes med det nye barnet som kommer), eller kanskje du finner ut at du vil delamme eller ikke amme i det hele tatt. Uansett hva du bestemmer deg for, er det din beslutning, og den har ingen rett til å si noe på.