Mange foreldre er bekymret for at maten barna spiser skal inneholde skadelige stoffer. Barn kan være mer følsomme enn voksne for enkelte stoffer, men det tas hensyn til når man for eksempel setter grenser for hvor mye sprøytemiddel som kan være igjen i frukt og grønnsaker eller godkjenner tilsetningsstoffer. Derfor trenger du ikke å være bekymret for slike stoffer.
Det kan også finnes stoffer som utilsiktet havner i maten, som miljøforurensning. En god måte å redusere risikoen for å få i seg for mye av skadelige stoffer er å spise variert, det vil si å spise forskjellige typer mat. Dette gjelder både barn og voksne.
Nesten all mat kan spises av barn, men noen ting bør små barn unngå:
- Fisk som kan inneholde miljøgifter
De fleste fiskeslag kan man spise ofte, men det er noen få som kan inneholde høye nivåer av miljøgifter. Det er:
- Sild fra Østersjøen
- Villfanget (ikke oppdrettet) laks og ørret fra Østersjøen.
Disse fiskene inneholder såpass høye nivåer av dioksin og PCB at jenter, kvinner i fruktbar alder, og gutter opp til 18 år ikke bør spise dem oftere enn 2–3 ganger per år. Villfanget laks, ørret og røye er sjelden å finne i vanlige butikker. Laks som selges, er nesten alltid oppdrettet.
Barn som spiser mye egenfanget fisk
Abbor og gjedde kan inneholde kvikksølv. Barn som spiser slik fisk oftere enn én gang i uken kan få i seg mengder som på sikt kan være skadelige. Derfor er det bra å variere med andre typer fisk. Også fersk eller frossen tunfisk, stor kveite, sverdfisk, hai og skate kan inneholde kvikksølv.
Helsekost
Helsekostprodukter, for eksempel planteekstrakter og ulike urter, er sjelden testet på en vitenskapelig måte. De testes heller ikke på barn, og det er derfor uklart om de er skadelige eller ikke. I markedsføringen hevdes det ofte at de har god effekt på helsen, men de kan være direkte skadelige for barn som vokser og utvikler seg. Gi derfor ikke barnet ditt helsekostprodukter.
Kaffe, sort te og energidrikker
Små barn bør ikke få kaffe eller større mengder sort te og brus med koffein, siden de alle inneholder nettopp koffein. Barn er mer følsomme for koffein enn voksne og kan reagere med for eksempel hjertebank og kvalme. Energidrikker bør ikke gis til barn i det hele tatt.
Upasteurisert melk
Upasteurisert melk kan inneholde skadelige bakterier, som ehec og campylobacter. Derfor bør verken barn eller voksne drikke slik melk. Det gjelder også ferskost laget på upasteurisert melk. Upasteurisert melk får ikke selges i butikker, men kan finnes på gårder.
Riskaker og risdrikker
Riskaker og vegetabilske drikker laget av ris inneholder arsenikk. Små barn er mer følsomme enn større barn og bør derfor ikke få riskaker eller risdrikker.
Også grøt og velling laget av ris kan inneholde arsenikk. Man trenger ikke å unngå det helt, men bør variere med andre typer og mellom forskjellige merker. Totalt sett bør barn ikke spise ris eller risprodukter oftere enn 4 ganger i uken.
Salt
Det er bra å fortsette å holde igjen på saltet selv når barnet er over 1 år. For mye salt kan også påvirke blodtrykket hos barn. Velg gjerne nøkkelhullmerkede produkter og jodberiket salt, men vær likevel sparsommelig med saltet.
Sukker, godteri, saft og brus
Unngå godteri, saft og brus så lenge som mulig. De inneholder lite næring men mye sukker, noe som kan påvirke både tennene og appetitten.
Mange matvarer inneholder også mer sukker enn man tror, for eksempel fruktyoghurt, frokostblandinger eller juice. Velg gjerne naturelle alternativer og tilsett frukt eller bær selv.
Solanin i grønn potet
Grønne eller skadede poteter inneholder solanin, et stoff som kan gi magevondt, oppkast og diaré. Unngå derfor slike poteter.
Vann fra egen brønn
Hvis man har egen brønn, anbefaler Mattilsynet at vannkvaliteten kontrolleres hvert tredje år. Hvis vannet er utilgjengelig på grunn av bakterier, skal det kokes før det gis til barn.
Kilde: