Renselsen har nå endret farge til mørkere rødt eller brunt, noe som er fordi blodet som kommer, er koagulert. Det er en del av helbredelsesprosessen og helt normalt. Vær oppmerksom på økte blødninger, smerte langt ned i magen, feber eller renselse som lukter sterkt/vondt. Det kan være tegn på infeksjon, og hvis du opplever noen slike symptomer på infeksjon, skal du henvende deg til gynekologisk akuttmottak eller en gynekologisk avdeling. Helsestasjonen din kan også fortelle deg hvor du kan få hjelp, men du bør søke hjelp så fort som mulig, og derfor henvises du ofte til et akuttmottak.
Hvis du overanstrenger deg, kan du få en liten blødning, eller renselsen kan få en klarere rødfarge. Det er ferskt blod, noe som kan bety at såret etter morkaken har begynt å blø igjen. Det er ikke farlig, men et tegn på at du kanskje bør ta det litt roligere. Sørg for å få nok hvile og så øke aktivitetsnivået gradvis i den takten som føles riktig for deg. Er du usikker, eller hvis blødningene ikke gir seg, bør du kontakte helsevesenet. Og er blødningene kraftige, bør du kontakte lege, ettersom du da kan behøve legemidler som hjelper livmoren med å trekke seg sammen.
Hvordan har du det?
Har følelsene stabilisert seg nå, eller har det blitt verre? Får du nok søvn? Har du noen å snakke med om det du opplever og føler? Mange nybakte mødre kjenner på nedstemthet eller en følelse av å ikke strekke til.
Det kan være vanskelig å sette ord på tankene, men prøv likevel å snakke om det med noen som står deg nær, og søk støtte blant folk du har rundt deg. Hvis situasjonen ikke virker lysere, kan det hende du er rammet av fødselsdepresjon, og da trenger du hjelp. Fødselsdepresjon rammer rundt 15 % av alle nybakte mødre og kan blant annet innebære problemer med å føle glede, søvnproblemer, konsentrasjonsvansker, skyldfølelse, følelse av håpløshet, humørsvingninger, angst, uro, panikk, økt eller redusert appetitt, mangel på ork, et ønske om å isolere seg og/eller tanker om å skade seg selv eller andre. Dette er en psykiatrisk diagnose og ikke noe du kan eller bør forsøke å takle selv. Rammes du av fødselsdepresjon, trenger du profesjonell hjelp, og du kan henvende deg til helsestasjonen eller fastlegen, som vil sørge for at du får den hjelpen og behandlingen du trenger.
Når barnet er ca. 7 dager gammelt, er det tid for barnets første besøk på helsestasjonen. Der får du også muligheten til å bli med i en barselgruppe eller på annen måte komme i kontakt med andre nybakte foreldre. Helsestasjonen kan også hjelpe deg hvis du føler deg nedstemt, så ikke nøl med å fortelle akkurat hvordan du har det, slik at du får den hjelpen du har rett på.
For deg som har født vaginalt
Dersom du revnet under fødselen, gror dette som regel i løpet av to uker. Derimot sitter eventuelle sting litt lenger, så hvis du opplever at det napper eller svir, kan det være på grunn av stingene. Hvis de ikke plager deg, vil de bli løst opp av kroppen og løsne av seg selv etter ca. 2–3 uker, avhengig av hvilket materiale som er brukt. Dersom suturmaterialet, altså tråden som er brukt til å sy den eventuelle revningen, er av den typen som skal fjernes, gjøres det etter cirka 10 dager, men i dag er det uvanlig å bruke den typen materiale.
Er det derimot brukt den typen sting som skal bli sittende og løsne av seg selv, kan du få jordmor til å se på revningen og eventuelt fjerne sting som ikke lenger er nødvendig.
For deg som har født med keiserfødsel
Etter en keiserfødsel tar det cirka 10 dager for huden å leges, og det kan hende du får ulike råd om hvor lenge arret skal teipes. Husk at den nye huden er svak og kan trenge litt støtte for ikke å bli strukket. Den bør også beskyttes mot sol. Teip hvis du synes det er behagelig, og bruk da bred kirurgteip som du teiper arret med på langs. Bytt teipen når den løsner i kantene, gjerne i forbindelse med dusjing. Hvis du myker opp teipen med vann eller dusjolje før du fjerner den, blir det litt mindre ubehagelig.
Dersom det kosmetiske er viktig for deg, anbefales det å teipe i seks uker. Husk at det tar tid for arr å gro ordentlig, og det er først etter rundt seks måneder at du kan se hvordan arret vil bli.
For deg som ammer
Brystene sprenger ofte mellom amminger eller når det er på tide å amme igjen. Det er en fordel å være oppmerksom på symptomer på melkespreng. Iblant kan det være vanskelig å vite hva som er hva. Men spreng i brystene når melken kommer, er noe som forsvinner etter ammingen – det gjør ikke melkespreng. Vanlige symptomer på melkespreng er rødhet, smerte eller økt varme.
For å redusere risikoen for melkespreng anbefales det at du ammer på barnets signaler og pumper ved behov. Det kan være lurt å ikke pumpe for ofte, med mindre du gjør det for å stimulere en for lav melkeproduksjon. Jo mer du stimulerer brystene, desto mer melk produseres. Så prøv heller å lette på trykket hvis du opplever at brystene sprenger og er vonde hele tiden. Du kan dusje brystene med varmt vann for å redusere spenning, eller du kan prøve noe som kalles Cottermans grep. Da plasserer du fingerspissene rundt brystvorten og trykker lett, så holder du trykket slik til brystmelken kommer. Du holder trykket helt statisk, slik at du unngår å stimulere til ytterligere produksjon av brystmelk.
Det kan også være lurt å unngå å amme utendørs og andre steder med trekk eller lav temperatur. Kle deg slik at brystene holder seg varme, ettersom kulde både kan forårsake og forverre melkespreng. Det finnes også en kornblanding på apoteket som heter SPC-flakes. De kan spises med surmelk eller yoghurt og skal redusere faren for melkespreng. Hvis du får problemer med melkespreng, kan du henvende deg til helsestasjonen eller et ammemottak.
Kilder:
- Janson, P.O. & Landgren, B. (red.) (2010). Gynekologi. (1. uppl.) Lund: Studentlitteratur.
- Kaplan, A. (red.) (2009). Lärobok för barnmorskor. (3., omarb. uppl.) Lund: Studentlitteratur.
- Myles, M.F., Marshall, J.E. & Raynor, M.D. (red.) (2014). Myles textbook for midwives. (16th edition). Edinburgh: Elsevier.
- Savage S. J. (2020). A Fourth Trimetser Action Plan for Wellness. The Journal of Perinatal Education. Apr 1;29(2):103-112. DOI: 10.1891/J-PE-D-18-00034
- Stewart E. D. & Vigod N. S. (2019). Postpartum Depression: Pathophysiology, Treatment, and Emerging Therapeutics. Annu Rev Med. Jan 27;70:183-196. DOI: 10.1146/annurev-med-041217-011106